En novelle kan begynne med nesten ingenting: en person som ikke tør å åpne en melding, en fremmed som dukker opp i en begravelse, et barn som lyver om hvor sykkelen ble av. Utfordringen er å finne ut hvilken historie som skjuler seg i den lille situasjonen.
Når du skal skrive en novelle, har du mindre plass enn i en roman. Det betyr ikke at historien må være enkel eller overfladisk. Det betyr at du må velge hardere. Hvem handler dette egentlig om? Hva står på spill? Hvilket øyeblikk er verdt å fortelle?
Denne guiden følger hele prosessen fra den første ideen til en ferdig redigert novelle. Hvis du først vil lese mer om selve novelleformen og hva som kjennetegner den, kan du begynne med Hva er en novelle? Slik skriver du en god novelle.
Kort forklart: En god novelle trenger ikke en enorm idé. Den trenger en interessant situasjon, en person som vil noe, motstand som gjør det vanskelig, og en forandring som gjør at slutten ikke føles identisk med begynnelsen.
1. Finn en idé som er liten nok til å bli stor
En vanlig nybegynnerfeil er å velge en idé som egentlig inneholder tre romaner, en TV-serie og muligens en oppfølger.
«En familie flykter fra en borgerkrig, starter et nytt liv i Norge, barna vokser opp, foreldrene skilles og tretti år senere oppdager datteren en familiehemmelighet» kan bli en god historie. Men som første novelleprosjekt har du gitt deg selv nok arbeid.
Prøv heller å finne ett øyeblikk hvor den større historien blir synlig:
En voksen datter hjelper moren med å pakke ned leiligheten før hun skal flytte på sykehjem. Bakerst i et skap finner hun et fotografi av en mann hun aldri har sett.
Nå har du noe en novelle kan arbeide med. Ett sted. To personer. En konkret oppdagelse. En fortid som presser seg inn i nåtiden.
Start med et spørsmål, ikke et komplett handlingsreferat
Du trenger ikke kjenne hele historien før du begynner. Ofte er det nok å ha et spørsmål du selv blir nysgjerrig på.
- Hvorfor nekter mannen å gå inn i barndomshjemmet sitt?
- Hva gjør kvinnen når eksmannen hennes setter seg ved siden av henne på toget?
- Hvorfor står det en fremmed gutt utenfor huset hver morgen?
- Hva skjer når bruden oppdager en håndskrevet lapp i jakkelommen til faren?
En idé blir interessant når den skaper bevegelse. «En gammel mann bor alene» er en situasjon. «En gammel mann får hver torsdag levert middag til en kvinne som døde for to måneder siden» begynner å ligne en historie.
Prøv dette: Skriv ideen din med én setning: «Dette er en historie om en person som _____, men _____.» Hvis du trenger et halvt A4-ark for å fylle hullene, kan ideen sannsynligvis strammes inn.
2. Gi hovedpersonen noe å ville
Så snart du har en situasjon, spør hva hovedpersonen ønsker akkurat nå.
Det trenger ikke være personens store livsmål. I en novelle er det ofte mer nyttig å finne det konkrete ønsket som driver akkurat denne historien.
For vagt
Anders ønsker å bli lykkelig.
Det kan være sant, men det gir deg lite å skrive en scene rundt.
Mer brukbart
Anders vil få sønnen til å bli med hjem etter fotballtreningen.
Nå kan noen si nei. Noe kan gå galt. Anders må gjøre noe.
Ønsket skaper retning. Leseren trenger ikke engang vite med en gang hvorfor dette er så viktig for Anders. Kanskje sønnen nekter å være hos ham etter skilsmissen. Kanskje Anders har lovet ekskona at han skal få ham hjem. Kanskje dette er deres første møte på seks måneder.
Når karakteren vil noe konkret, får du automatisk et spørsmål som trekker teksten fremover: Får personen det som han eller hun vil?
Hvis du vil arbeide mer med karakterene før du skriver, kan du lese Slik utvikler du karakterer som føles ekte.
3. Finn konflikten
Konflikt betyr ikke nødvendigvis krangling, biljakt eller et lik i kjelleren. Konflikt oppstår når noe står mellom karakteren og det karakteren ønsker.
Hvis Nora vil spørre søsteren om hun kan låne penger, kan motstanden være at søsteren sier nei. Men den kan også være at Nora skammer seg så mye at hun ikke klarer å spørre. Eller at søsteren begynner å fortelle hvor dårlig råd hun selv har før Nora kommer til poenget.
Den siste varianten kan være nok til å bære en hel novelle.
Ytre og indre konflikt kan arbeide sammen
Den ytre konflikten handler om det som faktisk skjer. Den indre konflikten handler om hva karakteren kjemper med i seg selv.
| Ytre situasjon | Indre konflikt |
|---|---|
| En kvinne skal holde tale i farens begravelse. | Hun er fortsatt sint på ham. |
| En gutt må levere tilbake en stjålet mobil. | Han vil ikke avsløre hvem som egentlig tok den. |
| En mann møter sin tidligere bestevenn. | Han vet at det var han selv som ødela vennskapet. |
Du trenger ikke alltid begge deler. Men når den ytre situasjonen presser på et indre problem, får scenen ofte mer spenning.
4. Velg hvem vi skal oppleve historien gjennom
Den samme hendelsen blir en annen novelle avhengig av hvem vi følger.
Se for deg en familie som venter på en sønn som kommer hjem etter fem år uten kontakt.
- Følger vi moren, kan historien handle om håp og skyld.
- Følger vi søsteren, kan den handle om bitterhet over at han fortsatt får all oppmerksomheten.
- Følger vi sønnen, kan den handle om frykten for å gå inn døren.
Det mest interessante perspektivet er ikke nødvendigvis personen som vet mest. Ofte er det personen som har mest å tape.
Når du først har valgt synsvinkel, bør du være bevisst på hva denne personen kan vite, se og tolke. Du kan lese mer om valget mellom jeg-forteller og ulike tredjepersonsperspektiver i Hva er forskjellen på første-, andre- og tredjepersonsfortelling?.
5. Begynn nær det interessante øyeblikket
Når ideen begynner å ta form, er neste spørsmål hvor novellen skal starte.
Du trenger vanligvis mindre oppvarming enn du tror.
Hvis historien handler om at Ingrid skal fortelle mannen sin at hun vil skilles, trenger vi kanskje ikke først å følge henne gjennom en arbeidsdag, en handletur og potetskrellingen.
Begynner tidlig
Ingrid våknet klokken halv sju som vanlig. Hun dusjet, tok på seg klær og kjørte til jobb.
Nærmere konflikten
«Jeg bestilte Italia i går,» sa Morten og la telefonen foran henne. «Samme hotell som på bryllupsreisen.»
Ingrid skjøv konvolutten fra advokaten lenger ned i vesken.
I den andre åpningen får vi ikke hele bakgrunnen. Det trenger vi heller ikke. Vi får et problem.
En god åpning trenger først og fremst å få leseren til å ville lese neste avsnitt. Den trenger ikke forklare hvorfor alle menneskene i rommet har blitt som de har blitt.
6. Lag et enkelt skjelett før du skriver
Noen skriver best med detaljert plan. Andre oppdager historien mens de skriver. Du trenger ikke bytte personlighet for å skrive novelle.
Men hvis du er nybegynner, kan det være nyttig å ha fire holdepunkt:
- Start: Hvem følger vi, og hvilken situasjon befinner personen seg i?
- Press: Hva gjør det stadig vanskeligere å få det personen ønsker?
- Vendepunkt: Hvilken oppdagelse, handling eller beslutning forandrer situasjonen?
- Konsekvens: Hva er annerledes når novellen slutter?
Dette er et arbeidsverktøy, ikke en lov. Den ferdige novellen trenger ikke se ut som en oppskrift med fire tydelige bokser.
Et nyttig kontrollspørsmål: Hvis du kan fjerne midten av novellen uten at begynnelsen eller slutten påvirkes, skjer det sannsynligvis for lite av betydning underveis.
7. Bygg handlingen rundt valg og konsekvenser
En novelle blir fort stillestående hvis hovedpersonen bare tenker, husker og observerer mens historien venter høflig ved siden av.
La personen forsøke noe.
Hvis Eva vil hindre datteren i å flytte hjemmefra, kan hun forsøke å overtale henne. Datteren blir irritert. Eva tilbyr penger. Datteren avslører at hun allerede har signert kontrakten. Eva må velge hvordan hun reagerer.
Karakteren gjør noe → noe skjer som følge av det → karakteren må reagere.
Det er en enkel motor for fremdrift, også i stillferdige noveller.
Hvis du merker at midtpartiet blir flatt, kan du spørre hva karakteren faktisk forsøker å oppnå i hver scene. Artikkelen Slik skriver du spennende scener som fanger leseren går grundigere inn i hvordan scener kan bygges opp.
8. La personer vise hvem de er
Du trenger å vite mer om karakterene enn leseren gjør. Problemet oppstår når all denne kunnskapen må ut på papiret.
Du trenger sjelden dette:
Liv var 42 år gammel og hadde alltid hatt et komplisert forhold til moren sin. Moren hadde vært streng gjennom hele oppveksten, og derfor syntes Liv det var vanskelig å vise følelser.
Hvis akkurat dette er viktig, kan du kanskje la oss oppleve det:
Moren strakte armene mot henne. Liv tok vesken fra den ene hånden og sa at hun kunne bære den.
Det andre eksempelet forklarer mindre, men gir leseren mer å arbeide med.
Det betyr ikke at all informasjon må vises dramatisk. Noen ganger er én direkte setning den mest elegante løsningen. «Show, don’t tell» er et verktøy, ikke en kommunal forskrift. Du kan lese mer om balansen i Show, don’t tell: Hvordan, hvorfor og når?.
9. Bruk dialog til mer enn å utveksle informasjon
Dialog er spesielt nyttig i noveller fordi replikkene kan gjøre flere jobber samtidig. De kan drive handlingen fremover, vise forholdet mellom mennesker og avsløre det karakterene helst vil skjule.
Sammenlign:
Forklarende
«Jeg er fortsatt sint på deg fordi du ikke besøkte pappa da han var syk,» sa Karin.
Med undertekst
«Han spurte etter deg på tirsdagen.»
«Karin.»
«Jeg sa du sikkert var opptatt.»
I det andre eksempelet får leseren være med på å forstå hva som står mellom dem.
Vil du arbeide mer med replikkene, finner du flere eksempler i Dialog i skjønnlitteratur: Slik skriver du naturlig dialog.
10. Finn vendepunktet
Vendepunkt høres dramatisk ut. Det trenger det ikke være.
Et vendepunkt er først og fremst et sted hvor historien ikke kan fortsette helt som før.
Det kan være at:
- en hemmelighet blir avslørt
- en person endelig sier det alle har unngått
- hovedpersonen forstår noe
- noen tar et valg
- en liten detalj får en ny betydning
Se for deg en novelle om en far som besøker sin voksne datter. Hele kvelden forsøker han å få henne til å snakke om hvorfor hun har sagt opp jobben.
Et dramatisk vendepunkt kunne vært at datteren avslører en stor forbrytelse. Men det kan være langt sterkere hvis hun bare sier:
«Jeg sa ikke opp. De ba meg gå.»
Plutselig forandres samtalen. Kanskje også farens forståelse av datteren.
Vendepunktet bør vokse ut av resten av historien
Unngå fristelsen til å legge inn en overraskelse bare fordi noveller «skal ha en twist».
Hvis siste avsnitt avslører at naboen egentlig har vært en tidsreisende siden 1847, bør novellen helst ha hatt en interesse for tidsreiser før siste avsnitt.
En god overraskelse får leseren til å tenke «selvfølgelig». En dårlig overraskelse får leseren til å tenke «hvor kom det fra?»
11. Skriv en avslutning som gjør en forskjell
Du trenger ikke forklare hva som skjer med karakterene resten av livet. Men slutten bør gi en følelse av at akkurat denne historien har nådd et meningsfullt sted.
Det kan skje på flere måter.
Tydelig avslutning
Hovedpersonen tar valget historien har bygget mot. Hun går, ringer, innrømmer, tilgir eller lar være.
Åpen avslutning
Vi får ikke vite nøyaktig hva personen velger, men situasjonen er forandret nok til at leseren kan tenke videre selv.
En åpen slutt er ikke det samme som å slutte midt i historien fordi du ikke vet hva som skal skje.
Forskjellen ligger ofte i hvilke spørsmål som står igjen. Det er helt greit at leseren ikke vet om hovedpersonen ringer søsteren dagen etter. Det er mindre tilfredsstillende hvis leseren fortsatt ikke forstår hvorfor søsteren var med i novellen.
Se tilbake på begynnelsen
Noen av de mest tilfredsstillende avslutningene henter frem noe vi allerede har sett.
Kanskje novellen åpner med at en mann alltid setter frem to kaffekopper selv om han bor alene. Mot slutten forstår vi hvorfor. Den siste handlingen kan være at han for første gang setter den ene koppen tilbake i skapet.
Handlingen er liten. Forandringen er ikke nødvendigvis det.
12. Skriv førsteutkastet før du prøver å gjøre det godt
Når du vet omtrent hvem novellen handler om, hva personen vil og hvor historien kan være på vei, er det på tide å skrive.
Førsteutkastet har én hovedoppgave: å eksistere.
Hvis du redigerer hver setning mens du skriver den, kan du bruke førti minutter på å velge mellom «gikk» og «ruslet» før du engang vet om hele avsnittet skal være med.
La førsteutkastet være litt ujevnt. Skriv gjerne en dårlig overgang hvis alternativet er å stoppe.
[Hun sier noe her som gjør ham sint. Finn ut senere.]
Det er lov. Ingen litterær komité kommer hjem til deg og beslaglegger tastaturet.
Det er ofte mens du skriver at du oppdager hva historien egentlig handler om. Kanskje karakteren du trodde var viktigst viser seg å være feil person å følge. Kanskje slutten forandrer seg. Kanskje den gode ideen dukker opp på side tre.
Alt dette er nyttig informasjon. Førsteutkastet er en del av tenkingen.
13. Legg novellen bort før du redigerer
Hvis du kan, la teksten ligge litt før du går løs på den igjen. Du trenger ikke vente i månedsvis. Poenget er bare å få nok avstand til at du igjen kan se hva som faktisk står der, og ikke bare huske hva du mente å skrive.
Når du leser på nytt, ikke begynn med kommaene.
Start med de store spørsmålene.
Første redigeringsrunde:
- Vet jeg hvem historien egentlig handler om?
- Er det tydelig hva personen ønsker eller forsøker å unngå?
- Begynner novellen på riktig sted?
- Finnes det partier hvor historien står stille?
- Forandrer noe seg underveis?
- Føles avslutningen fortjent?
14. Rediger i flere omganger
Det er vanskelig å vurdere struktur, dialog, formuleringer og komma samtidig. Del heller redigeringen opp.
Første runde: Historien
Se på helheten. Flytt, kutt eller skriv om scener hvis historien trenger det.
Andre runde: Karakterene
Er handlingene deres troverdige? Har de tydelige ønsker? Sier alle omtrent det samme som du allerede har forklart i fortellerteksten?
Tredje runde: Språket
Se etter unødvendige forklaringer, gjentakelser og generelle formuleringer. Finn steder der en konkret detalj kan gjøre mer arbeid.
Fjerde runde: Korrektur
Når innholdet sitter, kan du rette stavefeil, tegnsetting og små språklige ujevnheter. Det er liten glede i et perfekt semikolon i et avsnitt du senere sletter.
15. Kutt det leseren ikke trenger
Å redigere en novelle handler ikke om å gjøre teksten kortest mulig. Det handler om å sørge for at det som står igjen har en funksjon.
Se særlig etter:
- bakgrunnshistorie som ikke påvirker situasjonen
- forklaringer av noe leseren allerede har forstått
- flere karakterer som utfører samme funksjon
- dialog som bare gjentar informasjon
- beskrivelser som verken skaper stemning, karakter eller betydning
- en åpning som bruker for lang tid på å komme frem til konflikten
Men ikke kutt bare fordi noe er rolig. En detalj kan være viktig selv om den ikke flytter handlingen fysisk fremover.
En hånd som blir liggende litt for lenge på dørhåndtaket kan være viktigere enn tre avsnitt med hendelser.
Hvis du lurer på hvor omfattende teksten bør være, kan du også lese Hvor lang bør en novelle være?. Lengden bør først og fremst styres av historien, ikke av et bestemt tall du forsøker å treffe.
16. Les novellen høyt
Høytlesing avslører ting øynene har sluttet å reagere på.
Du hører når:
- setningene blir unaturlig lange
- samme ord dukker opp igjen og igjen
- dialogen høres skrevet ut i stedet for sagt
- rytmen stopper opp
- en formulering er mye mer komplisert enn den trenger å være
Du trenger ikke fremføre novellen med innlevelse foran familien. Et lavmælt mumleri foran skjermen holder utmerket.
Fra idé til novelle: Et komplett eksempel
La oss samle prosessen i én liten historie.
| Idé | En mann finner en konvolutt adressert til sin avdøde kone. |
|---|---|
| Hovedperson | Jon, 67 år, som fortsatt ikke har ryddet bort klærne hennes. |
| Ønske | Han vil finne ut hvem brevet er fra uten å åpne det. |
| Konflikt | Det finnes ingen avsender. Håndskriften er ukjent, og brevet gjør ham stadig mer urolig. |
| Utvikling | Han ringer datteren og spør forsiktig om moren hadde venner han ikke kjente til. Datteren merker at noe er galt. |
| Vendepunkt | Datteren kommer på besøk og kjenner igjen håndskriften som sin egen. |
| Avsløring | Hun skrev brevet etter en krangel med moren, men sendte det aldri. Moren hadde tydeligvis fått tak i det likevel. |
| Avslutning | Jon gir brevet tilbake uten å spørre hva som står i det. Senere samme kveld tar han konas kåpe ned fra knaggen for første gang. |
Historien trenger ikke store ytre hendelser. Den har likevel et spørsmål, en konflikt, en avsløring og en liten bevegelse hos hovedpersonen.
Legg også merke til at novellen egentlig ikke handler om brevet. Brevet er det som setter historien i gang. Under ligger sorg, privatliv, tillit og vanskeligheten med å gi slipp.
En enkel arbeidsplan for din første novelle
Hvis du har lyst til å prøve med en gang, kan du bruke denne fremgangsmåten:
- Skriv ned en situasjon som gjør deg nysgjerrig.
- Velg én hovedperson.
- Bestem hva personen vil akkurat nå.
- Finn noe som gjør dette vanskelig.
- Bestem hvor sent du kan begynne historien.
- Skriv ned én mulig forandring eller avsløring mot slutten.
- Skriv hele førsteutkastet før du begynner å finpusse.
- Les teksten på nytt og rediger først historien, deretter språket.
Prøv dette: Skriv fra et øyeblikk der noe ikke stemmer
Velg én av disse åpningene:
- Det står et par fremmede sko i gangen.
- Noen har dekket bordet til én person for mye.
- En kvinne mottar en bursdagshilsen fra et nummer hun slettet for ti år siden.
- En gutt kommer hjem med den samme matpakken han hadde med seg om morgenen.
Bestem hvem hovedpersonen er, hva personen ønsker og hvorfor situasjonen er vanskelig. Skriv deretter scenen uten å forklare alt med en gang. La leseren oppdage hva som foregår gjennom handling, dialog og detaljer.
Når er novellen ferdig?
Det finnes et tidspunkt hvor enda en redigeringsrunde ikke gjør teksten bedre. Den gjør den bare annerledes.
En novelle nærmer seg ferdig når du vet hvorfor den begynner der den begynner, hvorfor de viktigste scenene må være med, og hvorfor den slutter akkurat der den gjør.
Du trenger ikke fjerne all tvil. De fleste tekster kunne vært skrevet på flere måter. Målet er ikke å finne den eneste mulige versjonen. Målet er å få valgene i denne versjonen til å henge sammen.
Ofte stilte spørsmål om å skrive noveller
Må jeg planlegge hele novellen før jeg begynner?
Nei. Noen skriver best med en plan, mens andre finner historien underveis. Det kan likevel være nyttig å vite hvem hovedpersonen er, hva personen vil og hvilken konflikt som setter historien i bevegelse.
Må en novelle ha et tydelig vendepunkt?
Ikke nødvendigvis et dramatisk vendepunkt. Men noe bør gjerne forandre seg, enten i situasjonen, karakteren eller leserens forståelse av det som skjer.
Hvor mange personer bør være med i en novelle?
Det finnes ingen fast grense. Et lite persongalleri er ofte enklere å håndtere fordi hver ny karakter trenger plass. Ta med de personene historien faktisk trenger.
Kan en novelle foregå over flere år?
Ja. Mange noveller foregår innenfor et kort tidsrom, men formen krever ikke det. Hvis historien strekker seg over lang tid, må du velge hvilke øyeblikk som fortjener plass og hva som kan hoppes over eller oppsummeres.
Må en novelle ha en åpen slutt?
Nei. En novelle kan ha både åpen og tydelig avslutning. Det viktige er at slutten passer til historien og gir leseren nok til å forstå hvorfor teksten stopper akkurat der.
Hvor lang bør en novelle være?
Det finnes ingen bestemt lengde som alle noveller må følge. Historien bør være lang nok til å føles komplett, men konsentrert nok til at den ikke begynner å oppføre seg som en roman som har gått tom for sider.
Å skrive novelle handler til slutt mye om å finne ut hva historien kan klare seg uten. Du trenger ikke vise hele livet til karakteren. Du trenger det øyeblikket hvor noe blir vanskelig, synlig eller annerledes.
Finn det øyeblikket først. Resten av novellen kan bygges rundt det.