En novelle er en kort skjønnlitterær fortelling. Den har som regel færre karakterer, kortere tidsrom og et strammere handlingsforløp enn en roman. Men det viktigste er ikke lengden. En god novelle konsentrerer seg om noe.
Det kan være et valg, et møte, en oppdagelse eller et øyeblikk der noe forskyves. Verden trenger ikke gå under. Noen ganger holder det at hovedpersonen skjønner at hun ikke skal gå inn den døren likevel.
Kort forklart: En novelle er en kort fortelling som vanligvis konsentrerer seg om én sentral situasjon eller konflikt. Den har liten plass, og derfor må karakterer, detaljer og hendelser gjøre mye arbeid.
Hva kjennetegner en novelle?
Det finnes ingen oppskrift som alle noveller følger, men flere trekk går igjen.
- Historien er forholdsvis kort.
- Handlingen er konsentrert rundt få hendelser.
- Det er ofte få viktige karakterer.
- Tidsrommet og antall steder er gjerne begrenset.
- Teksten begynner ofte nær den sentrale konflikten.
- Detaljer og undertekst får stor betydning.
- Avslutningen kan være åpen, overraskende eller antydende.
Ingen av disse punktene er lover. Det finnes noveller med mange karakterer, lange tidsforløp og tydelige avslutninger. Men jo mindre plass du har, desto viktigere blir valgene.
Hva er forskjellen på en novelle og en roman?
Den mest åpenbare forskjellen er omfanget. En roman har plass til flere konflikter, større persongalleri og utvikling over lengre tid. Novellen arbeider ofte tettere.
Roman
Kan følge mange karakterer over måneder eller år, med sidehistorier, større utviklingsbuer og flere konflikter.
Novelle
Konsentrerer seg gjerne om én situasjon, én viktig konflikt eller et avgjørende utsnitt av et større liv.
En novelle trenger altså ikke være en roman i miniatyr. Det er ofte bedre å tenke at den viser oss akkurat den delen av historien som er interessant nok til å stå alene.
Vil du arbeide med et større prosjekt, finner du en bredere gjennomgang i Hvordan skrive en roman: Fra idé til ferdig manus.
Finn øyeblikket novellen egentlig handler om
En vanlig utfordring er å begynne for tidlig.
La oss si at du vil skrive om en kvinne som etter mange år møter søsteren hun har brutt kontakten med. Du trenger neppe begynne med barndommen deres, foreldrene, konfirmasjonen og den store krangelen i 2017.
Kanskje novellen begynner slik:
Søsteren sto allerede ved bordet da Eva kom inn på kaféen.
Fortiden kan komme frem gjennom dialog, tanker og små detaljer. Leseren trenger ikke hele familiearkivet før noen får bestilt kaffe.
Et nyttig spørsmål: Hvis historien din først blir virkelig interessant på side fire, hva skjer hvis novellen begynner der?
Gi hovedpersonen noe å ville
En novelle trenger ikke være full av dramatikk, men den trenger som regel en form for spenning. Den enkleste måten å skape den på er å la noen ville noe som ikke er helt enkelt å få.
Hovedpersonen kan ville:
- få noen til å tilgi seg
- skjule en hemmelighet
- komme seg gjennom en middag uten å avsløre noe
- bli invitert inn
- unngå å bli med hjem
- si noe hun har utsatt i flere år
Det som står i veien, trenger heller ikke være en skurk. Det kan være en annen persons ønsker, sosial høflighet, frykt, stolthet eller hovedpersonens egen motvilje mot å innrømme sannheten.
En liten konflikt kan være stor nok
Mange som skal skrive novelle, tror de trenger en voldsom hendelse for at teksten skal bli spennende.
Det gjør de ikke.
Svakere utgangspunkt
En mann skal spise middag med familien sin.
Sterkere utgangspunkt
En mann har bestemt seg for å fortelle familien at han skal flytte fra kona, men kona bruker middagen på å fortelle hvor mye hun gleder seg til sommerferien de nettopp har bestilt.
Ingenting trenger å eksplodere. Middagen kan være høflig, stillferdig og full av ting som ikke blir sagt. Konflikten finnes likevel i nesten hver replikk.
Begrens antall karakterer
Hver ny karakter krever plass. Leseren skal forstå hvem personen er, hvilken rolle vedkommende har og gjerne huske navnet også.
Derfor lønner det seg ofte å holde persongalleriet lite.
Spør om en biperson virkelig trenger å være med. Kan læreren og rektoren slås sammen? Trenger vi både naboen, kollegaen og fetteren hvis alle tre bare gir hovedpersonen den samme informasjonen?
Novellen har dårlig råd med statister som krever navneskilt.
La karakteren komme frem gjennom handling
Du har sjelden plass til lange biografier. Derfor blir måten karakteren oppfører seg på ekstra viktig.
I stedet for:
Thomas var en svært nøye og kontrollert mann som mislikte uforutsigbarhet.
kan du vise det gjennom en konkret handling:
Thomas hadde dekket bordet for fire. Da Line ringte og sa at hun tok med en venn, hentet han en femte tallerken og flyttet alle de andre tre centimeter mot venstre.
Den detaljen sier både noe om Thomas og om hva det kan bety at en uventet gjest er på vei.
Velg detaljer som gjør flere jobber
I en novelle er plass verdifull. De beste detaljene beskriver derfor ikke bare omgivelsene. De forteller samtidig noe om karakteren, forholdet mellom mennesker eller stemningen i scenen.
Bare beskrivelse
Stuen hadde en brun sofa, hvite vegger og et stort vindu ut mot hagen.
Detalj med betydning
På sofabordet sto fortsatt kruset moren alltid brukte. Ingen hadde flyttet det siden begravelsen.
Den siste detaljen beskriver rommet, men gjør samtidig noe med historien.
Begynn så sent som mulig
Noveller tåler dårlig lange oppvarminger.
Hvis hovedkonflikten er at en sønn skal fortelle faren at han dropper ut av studiet, trenger du neppe tre sider om bussturen hjem.
Begynn heller når spenningen allerede finnes:
Faren hadde lagt vitnemålet sitt på kjøkkenbordet før Eirik rakk å ta av seg jakken.
«Fant det da jeg ryddet loftet,» sa han. «Tenk at du snart har ditt eget.»
Nå har leseren et spørsmål med en gang: Hvordan skal Eirik komme seg gjennom denne samtalen?
Du trenger ikke forklare alt
Korte tekster blir fort tunge hvis forfatteren stopper for å forklare bakgrunnen til hver følelse og hver replikk.
Leseren kan forstå mer enn du kanskje tror.
«Du kunne ha ringt.»
«Jeg gjorde det.»
Hun så på ham.
«I november.»
Vi trenger ikke nødvendigvis et avsnitt som forklarer at kontakten mellom dem har vært dårlig. Dialogen har allerede gjort mye av arbeidet.
Velg en tydelig synsvinkel
Fordi novellen er kort, blir leserens forhold til synsvinkelpersonen viktig. Vi trenger raskt å forstå hvem vi følger og hvordan denne personen oppfatter situasjonen.
En tett synsvinkel kan også gjøre beskrivelsene mer interessante.
Hvis hovedpersonen nettopp har fått vite at kjæresten vil gå fra henne, ser hun kanskje ikke «en pent innredet stue». Hun legger merke til at halvparten av bokhyllen allerede er tom.
Det karakteren legger merke til, kan fortelle like mye som tankene hennes.
Hvordan bygger du opp en novelle?
En novelle kan bygges på mange måter, men en enkel modell er nyttig når du skal i gang.
- Situasjon: Vi møter hovedpersonen nær et viktig øyeblikk.
- Forstyrrelse: Noe gjør at situasjonen ikke kan fortsette som før.
- Utvikling: Hovedpersonen prøver å håndtere problemet.
- Vendepunkt: Noe blir avslørt, forstått eller avgjort.
- Avslutning: Vi ser konsekvensen, eller får et siste bilde som endrer forståelsen av historien.
Modellen trenger ikke være synlig i den ferdige teksten. Den er bare et stillas du kan fjerne når huset står.
Et enkelt novelleeksempel fra idé til struktur
Idé
En kvinne besøker faren på sykehjemmet for å fortelle at hun skal selge huset hans.
Situasjon
Anne kommer til sykehjemmet med salgspapirene i vesken. Faren tror hun er der for å ta ham med hjem.
Konflikt
Anne prøver flere ganger å forklare at huset skal selges, men faren snakker i stedet om hva de må kjøpe inn før han kommer hjem.
Vendepunkt
Faren ber henne hente den blå kofferten fra loftet. Anne vet at kofferten ble kastet for flere år siden, men svarer at hun skal gjøre det.
Avslutning
På vei ut tar Anne salgspapirene opp av vesken. Hun står ved søppelbøtten et øyeblikk, men legger dem tilbake.
Her er handlingen liten. Det meste foregår i ett rom mellom to personer. Likevel finnes både konflikt, valg og følelsesmessig bevegelse.
Må en novelle ha et vendepunkt?
Ikke nødvendigvis et dramatisk vendepunkt der alt snus på hodet. Men det er ofte nyttig at noe forandrer seg.
Forandringen kan skje i handlingen:
Hun bestemmer seg for å gå.
Den kan også skje i forståelsen:
Hun innser hvorfor moren aldri åpnet brevene.
Eller hos leseren:
En detalj i siste avsnitt gjør at vi tolker hele den tidligere samtalen på en annen måte.
Hvis absolutt ingenting endrer seg, må teksten ha noe annet som gjør reisen verdt å lese.
Hvordan avslutter du en novelle?
Novelleavslutningen har fått rykte på seg for å skulle være åpen og mystisk. Det er ingen plikt.
En avslutning kan:
- løse den sentrale konflikten
- la leseren forstå hva hovedpersonen kommer til å gjøre
- avsløre ny informasjon
- vende tilbake til et bilde eller en detalj fra begynnelsen
- stoppe i et avgjørende øyeblikk og la konsekvensen være åpen
Det viktige er at avslutningen føles meningsfull i forhold til resten av teksten.
For tilfeldig
Så eksploderte huset.
Overraskende, ja. Men hvis resten av novellen handlet om en vanskelig familiefrokost, trenger den en svært god forklaring.
Mer meningsfullt
Hun satte en tredje kopp tilbake i skapet før hun ropte at frokosten var klar.
En liten handling kan få stor betydning hvis teksten har gjort koppen viktig tidligere.
Unngå overraskelser som bare finnes for å overraske
En avsløring fungerer best når leseren i ettertid kan se at muligheten lå i teksten hele tiden.
Hvis siste linje avslører at fortelleren egentlig var et spøkelse, en hund eller Napoleon, bør de foregående sidene tåle at leseren går tilbake og ser etter spor.
Ellers har du kanskje ikke skrevet en overraskelse. Du har bare holdt tilbake informasjon.
Slik skriver du et førsteutkast
Når ideen er på plass, trenger du ikke planlegge hver setning før du begynner.
- Bestem hvem historien handler om.
- Finn ut hva personen vil i den sentrale situasjonen.
- Bestem hva som gjør dette vanskelig.
- Velg omtrent hvor historien begynner.
- Ha en idé om hva som kan forandre seg mot slutten.
- Skriv utkastet uten å stoppe for å perfeksjonere hvert avsnitt.
Du kan alltid oppdage en bedre slutt underveis. Førsteutkastets jobb er å gi deg noe å arbeide videre med.
Redigering er ekstra viktig i noveller
Når teksten er kort, blir dødt materiale lettere å få øye på.
Gå gjennom utkastet og spør:
- Begynner jeg for tidlig?
- Har hver scene en funksjon?
- Gjentar jeg informasjon leseren allerede har forstått?
- Er noen bipersoner overflødige?
- Kan en generell forklaring erstattes av en konkret detalj?
- Kommer novellen til poenget før energien forsvinner?
Å korte ned betyr ikke bare å slette ord. Det kan også bety å gjøre det som står igjen tydeligere.
Vanlige feil når du skriver novelle
For mye bakgrunnshistorie
Du trenger å kjenne karakterens fortid. Leseren trenger bare de delene som påvirker novellen.
For mange hendelser
Hvis teksten inneholder skilsmisse, mordetterforskning, flytting til Australia, økonomisk kriminalitet og en nyoppdaget tvillingbror på tolv sider, kan det hende ideen egentlig ønsker å bli noe større.
Karakteren vil ingenting
Hvis hovedpersonen bare observerer mens ting skjer rundt henne, kan historien bli passiv. Gi henne noe å forsøke, unngå eller velge.
Alt blir forklart
Noveller har godt av undertekst. Hvis en handling eller replikk allerede viser hva personen føler, trenger du ikke alltid forklare følelsen etterpå.
Avslutningen prøver for hardt
Du trenger ikke sjokkere leseren i siste linje. En liten erkjennelse kan være sterkere enn en dramatisk vending som ikke vokser naturlig ut av historien.
Prøv dette: Lag en novelle av ett vanskelig øyeblikk
Skriveøvelse
Velg én av disse situasjonene:
- Noen kommer for tidlig til en begravelse.
- En kvinne finner en nøkkel hun trodde var kastet.
- To tidligere venner møtes tilfeldig i køen på apoteket.
- En far skal hente datteren etter hennes første dag på ny skole, men hun kommer ikke ut.
Bestem deretter tre ting: Hva ønsker hovedpersonen? Hva hindrer personen i å få det? Hva har forandret seg når scenen er over?
Skriv historien uten å forklare hele bakgrunnen. La leseren oppdage den gjennom det som skjer nå.
En god novelle handler ofte om mer enn det som skjer
På overflaten kan novellen handle om en middag, en kjøretur eller et besøk på sykehjemmet.
Under overflaten kan den handle om skyld, tap, lojalitet, frykten for å bli forlatt eller vanskeligheten med å innrømme at et forhold er over.
Du trenger ikke skrive temaet med store bokstaver i teksten. Det skal helst vokse frem gjennom situasjonen, karakterene og valgene deres.
Novellen er kort, men den trenger ikke føles liten. Det er nettopp konsentrasjonen som gjør formen interessant: Noen få sider kan romme et øyeblikk som fortsetter å arbeide i leseren etter at siste setning er slutt.
Ofte stilte spørsmål om noveller
Hva er en novelle?
En novelle er en kort skjønnlitterær fortelling som vanligvis konsentrerer seg om få karakterer og et begrenset handlingsforløp. Den fokuserer ofte på én sentral situasjon, konflikt eller forandring.
Hvor lang skal en novelle være?
Det finnes ingen universell lengde. Noveller kan være svært korte eller ganske omfattende. Det viktigste er at teksten har et stramt nok omfang til at den oppleves som en konsentrert fortelling fremfor en roman.
Må en novelle ha en åpen slutt?
Nei. Noveller kan ha både åpne og tydelig avsluttede slutter. En åpen slutt fungerer når leseren får nok informasjon til å tenke videre selv, ikke når forfatteren bare stopper før historien er ferdig.
Må en novelle ha et overraskende vendepunkt?
Nei. Noe bør gjerne utvikle eller forandre seg, men det trenger ikke være en dramatisk overraskelse. Et vendepunkt kan være en liten beslutning, en erkjennelse eller en ny forståelse av det som allerede har skjedd.
Hvor mange karakterer bør en novelle ha?
Det finnes ingen fast grense, men et lite persongalleri gjør det lettere å gi de viktigste karakterene nok plass. Spør om hver karakter faktisk har en funksjon i historien.