Hvordan bli forfatter? Fra første tekst til utgivelse

Hvordan blir man forfatter? Det korte svaret er at det ikke finnes én bestemt vei. Du trenger ikke en bestemt utdanning, du trenger ikke å ha skrevet siden du var seks år, og du trenger ikke vente på at noen skal gi deg tillatelse til å ta skrivingen alvorlig.

Det lengre svaret er mindre romantisk, men mer nyttig: Du må skrive, lære håndverket, fullføre tekster, tåle redigering og finne en vei fra manus til lesere. Hvis du ønsker å bli utgitt, kommer i tillegg spørsmål om forlag, selvpublisering, innsending og avslag. Hvis målet er å leve av skrivingen, kommer enda et lag: økonomi, nye bøker og et arbeidsliv som ofte må bygges over tid.

Denne guiden følger hele veien fra den første teksten til mulig utgivelse, uten å late som alle forfattere gjør det på samme måte.

Kort forklart: Du blir ikke forfatter ved å følge en bestemt skoleplan. Du blir bedre ved å skrive og redigere mye, og du blir utgitt ved å gjøre et godt nok prosjekt tilgjengelig for en utgiver eller ved å ta ansvar for utgivelsen selv. Det er forskjellige mål, selv om de ofte henger sammen.

Hva betyr det egentlig å «bli forfatter»?

Først er det nyttig å skille mellom tre spørsmål som ofte blir blandet sammen.

  • Hvordan blir jeg god nok til å skrive en bok eller annen tekst jeg er fornøyd med?
  • Hvordan får jeg teksten utgitt og lest av andre?
  • Hvordan kan skriving bli en større del av arbeidslivet mitt?

Du kan lykkes med det første uten å være utgitt. Du kan bli utgitt uten å kunne leve av det. Og du kan bruke mange år på å utvikle et forfatterskap selv etter debuten.

Det er derfor litt misvisende å se for seg én målstrek der du plutselig går fra «person som skriver» til «ferdig forfatter». En bokutgivelse er en stor milepæl, men den løser ikke nødvendigvis resten av spørsmålene.

Må du ha utdanning for å bli forfatter?

Nei. Det finnes ingen bestemt utdanning du må fullføre før du kan skrive eller sende inn et manus.

Det betyr ikke at utdanning og skrivekurs er bortkastet. Forfatterstudier, litteraturfag, skrivekurs, folkehøgskoler og andre organiserte tilbud kan gi deg tid, faglige verktøy, lesere og et miljø rundt skrivingen. For noen er nettopp den strukturen avgjørende.

Andre lærer gjennom egen lesing, mange års skriving, skrivegrupper, veiledning eller en blanding av alt dette. En utdanning kan hjelpe deg med håndverket. Den kan ikke gjøre arbeidet for deg, og den garanterer ikke utgivelse.

Mulig veiHva den kan gi degHva du fortsatt må gjøre selv
Skriveutdanning eller forfatterstudiumStruktur, undervisning, tilbakemeldinger og skrivemiljøSkrive, finne stemmen din, redigere og fullføre
Skrivekurs og veiledningMålrettet hjelp med bestemte sider av tekstenVurdere rådene og gjøre omskrivingen
EgenlæringFrihet til å arbeide i eget tempo og velge det du trengerSkape struktur, finne gode lesere og oppdage egne blindsoner
Skrivegruppe eller fellesskapLesere, erfaring med respons og kontakt med andre som skriverSkille nyttig respons fra smak og ta ansvar for den endelige teksten

Du trenger med andre ord ikke finne «riktig» utdanning før du begynner. Begynn å skrive. Hvis du senere oppdager at du savner struktur, teori, veiledning eller et miljø, kan du velge et tilbud som faktisk løser det problemet.

Start med et prosjekt, ikke med forfatterkarrieren

Det er lett å bruke mye tid på spørsmål som kommer senere: Hvilket forlag skal jeg velge? Trenger jeg agent? Hva skal stå i forfatterpresentasjonen? Hvordan markedsfører jeg boka?

Hvis du ennå ikke har et manus, er dette behagelige problemer å gruble på. De har bare den ulempen at de ikke skriver manuset.

Velg heller et konkret prosjekt du kan arbeide med. Det kan være en roman, en novellesamling, dikt, sakprosa, en barnebok eller korte tekster. Du trenger ikke starte med verket som skal definere hele karrieren din. Første mål kan ganske enkelt være å fullføre noe du kan lese fra begynnelse til slutt.

Et bedre første mål: «Jeg skal skrive ferdig et førsteutkast til denne historien.»

Et mindre nyttig første mål: «Jeg skal bli Norges neste store forfatter.» Det er offensivt, men litt vanskelig å føre inn i kalenderen.

Lær håndverket mens du skriver

Du trenger ikke mestre fortellerperspektiv, dramaturgi, dialog, karakterutvikling og setningsrytme før du skriver første kapittel. Det ville vært omtrent som å vente med å lære å svømme til du allerede kan svømme.

Skrivehåndverk læres best i kombinasjon med faktisk tekst. Når du oppdager at dialogen din blir stiv, kan du studere dialog. Når midtpartiet i romanen står stille, kan du arbeide med scener, konflikt og struktur. Kunnskapen får et konkret sted å feste seg.

Hvis du arbeider med en roman, kan du bruke Hvordan skrive en roman: Fra idé til ferdig manus som en bred gjennomgang av selve skriveprosessen. Ønsker du mer struktur over tid, finnes også Hvordan skrive en bok i løpet av et år.

Les som en forfatter

Å lese mye hjelper, men du får enda mer ut av lesingen når du av og til stopper opp og undersøker hvordan teksten virker.

  • Hvor tidlig forstår du hva hovedpersonen vil?
  • Hvorfor fungerer akkurat denne åpningen?
  • Når begynner du å stole på eller mislike en karakter?
  • Hvordan hopper forfatteren over tid uten at du mister oversikten?
  • Hva blir ikke forklart direkte?

Du skal ikke kopiere andre forfatteres stemme. Du skal oppdage hvilke valg en tekst består av.

Finn en skrivemåte som overlever hverdagen

Forfatterlivet blir ofte fremstilt som et spørsmål om disiplin: stå opp før soloppgang, skriv et bestemt antall ord hver dag og ikke reis deg før dagens kvote er nådd.

Det kan fungere. Det kan også passe svært dårlig med småbarn, skiftarbeid, helse, studier eller et vanlig liv som insisterer på å eksistere.

Det viktige er ikke at rutinen ser imponerende ut. Den må gjøre det mulig å komme tilbake til teksten ofte nok til at prosjektet beveger seg.

Rutinen som ser flott ut

To timer hver morgen fra klokken 05.00, sju dager i uka.

Hvis du holder den i fem dager og deretter aldri åpner manuset igjen, var den ikke særlig god.

Rutinen som faktisk virker

Tre økter i uka, eller én lang økt i helgen, eller tjue minutter når huset har roet seg.

Den beste planen er den som fører til nye sider.

Det første store spranget er å fullføre

Mange som ønsker å bli forfatter har mapper fulle av gode begynnelser. Det er forståelig. Begynnelsen er stedet der ideen fortsatt er ny, mulighetene er åpne og ingen av problemene har rukket å bli pinlig konkrete.

Å fullføre lærer deg noe helt annet.

Du må løse midtpartiet. Du må bestemme hvilke tråder som faktisk betyr noe. Du må skrive den scenen du har utsatt i tre måneder. Og til slutt må du velge en slutt i stedet for å ha fem mulige slutter i et notat.

Et ferdig, ujevnt førsteutkast er derfor ofte mer verdifullt for utviklingen din enn ti lovende åpningskapitler.

Prøv dette: Hvis du stadig hopper mellom nye ideer, velg ett prosjekt og bestem hva «ferdig førsteutkast» betyr. Det kan være en hel roman, fem noveller, ti dikt eller én sammenhengende sakprosatekst. Ikke krev at det skal være godt ennå. Krev at det skal ha en slutt.

Lær å redigere din egen tekst

Førsteutkastet viser deg hva du har skrevet. Redigeringen viser hva teksten kan bli.

Det er fristende å begynne med komma, ordvalg og den ene setningen på side 14 som aldri har sittet helt. Begynn heller større.

  1. Les hele teksten og se etter problemer med helheten.
  2. Vurder struktur, konflikt, personer, perspektiv og fremdrift.
  3. Flytt, skriv om eller fjern større partier før du finpusser formuleringene.
  4. Arbeid deretter med scener, avsnitt og språk.
  5. Ta korrekturen når teksten ikke lenger er i stadig ombygging.

God selvredigering krever avstand. Hvis du nettopp har skrevet siste setning, kjenner du fortsatt teksten slik du ønsket at den skulle være. Etter litt tid er det lettere å se hva som faktisk står der.

Få andre til å lese før du sender manuset ut

På et tidspunkt blir du for godt kjent med teksten. Du vet hvorfor karakteren plutselig blir sint i kapittel tolv, fordi du husker scenen du slettet i forrige versjon. Leseren har ikke den luksusen.

Gode prøvelesere kan vise deg hvor de mister interessen, hva de misforstår, hvilke karakterer de tror på og hvor teksten får dem til å lese videre.

Be helst om mer enn «likte du den?». Et vennlig menneske kan svare ja på det og samtidig sitte med seksten sider notater de ikke tør å nevne.

Spør heller:

  • Hvor ble du mest interessert?
  • Var det steder du begynte å skumme?
  • Var noe uklart uten at det virket med vilje?
  • Hvilken karakter forsto du best?
  • Var det noe du forventet skulle få en betydning, men som aldri gjorde det?

Du trenger ikke følge alle råd du får. Hvis én leser vil at hovedpersonen skal dø og en annen ønsker bryllup i siste kapittel, har du først og fremst oppdaget at mennesker har smak. Men når flere uavhengige lesere stopper på samme sted, er det verdt å undersøke hvorfor.

Når er manuset klart til å sendes inn?

Et manus blir sjelden «perfekt». Et mer nyttig spørsmål er om du har løst de problemene du selv klarer å se, og om teksten tåler at en fremmed leser den uten forklaringer fra deg.

Før innsending bør du blant annet kunne svare rimelig godt på dette:

  • Er prosjektet faktisk ferdig, dersom mottakeren forventer et ferdig manus?
  • Har du gått gjennom teksten mer enn én gang?
  • Henger handling, argumentasjon eller samlingens helhet sammen?
  • Er språket gjennomarbeidet nok til at unødvendige feil ikke står i veien for lesingen?
  • Vet du hva slags bok du har skrevet og hvem den kan være relevant for?

For skjønnlitteratur er det ofte klokt å ha manuset så ferdig som mulig før du henvender deg til et forlag. For sakprosa kan enkelte prosjekter vurderes tidligere i prosessen. Kravene varierer mellom forlag, redaksjoner og sjangre, så mottakerens egne retningslinjer veier tyngre enn generelle råd.

Velg riktig vei til utgivelse

Å «gi ut bok» kan bety ganske forskjellige ting. Den vanligste feilen er å tenke at tradisjonelt forlag er den eneste virkelige veien, eller motsatt at selvpublisering bare er en enkel snarvei rundt portvaktene.

Begge veier innebærer arbeid. Arbeidet ligger bare forskjellige steder.

Tradisjonelt forlag

Du sender inn prosjektet til et forlag som vurderer om de ønsker å satse på det. Blir manuset antatt, arbeider du videre sammen med redaksjonen frem mot utgivelse.

Fordelen er at du får et profesjonelt apparat rundt redigering, produksjon, distribusjon og lansering. Ulempen er at forlaget må velge prosjektet, og at du ikke kontrollerer alle beslutningene alene.

Selvpublisering

Du styrer utgivelsen selv og bestemmer blant annet hvem som skal hjelpe med redigering, omslag, sats, produksjon og markedsføring.

Fordelen er større kontroll og at du ikke trenger å vente på at et forlag skal anta prosjektet. Til gjengjeld overtar du oppgaver og risiko som et tradisjonelt forlag ellers ville håndtert.

Det finnes også andre mellomformer og mindre utgivere, og tekster kan nå lesere gjennom tidsskrifter, antologier, nettsteder og andre publiseringskanaler før eller i stedet for en bokutgivelse.

Hvis du vurderer å gi ut selv, kan du lese Selvpublisering for nybegynnere for en nærmere gjennomgang av arbeidet rundt en egen utgivelse.

Slik nærmer du deg et forlag

Hvis du ønsker tradisjonell utgivelse, begynner du med å finne forlag som faktisk gir ut den typen bok du har skrevet. Et glimrende manus sendt til feil redaksjon er fortsatt sendt til feil redaksjon.

1. Undersøk hva forlaget gir ut

Se på nyere utgivelser, sjangre og målgrupper. Et forlag som hovedsakelig arbeider med fagbøker er neppe førstevalget for fantasyromanen din, uansett hvor gjennomført kartet over kongeriket er.

2. Les innsendingsreglene før du sender

Forlag kan ha ulike ønsker til filformat, tekstmengde, kontaktinformasjon, synopsis og presentasjon. Følg reglene som står på forlagets egen nettside. Det viser både at du har gjort hjemmeleksen og gjør manuset enklere å behandle.

3. Hold presentasjonen enkel

Du trenger vanligvis ikke skrive en salgstale om at boka garantert vil revolusjonere norsk litteratur. Presenter prosjektet tydelig, oppgi det mottakeren ber om og la teksten gjøre mesteparten av arbeidet.

Dersom du skal legge ved et synopsis, er formålet å vise hvordan historien faktisk utvikler seg. Du finner en egen guide i Hva er et synopsis? Slik skriver du synopsis til bok eller film.

Trenger du en litterær agent?

Ikke nødvendigvis. Flere norske forlag tar imot manus direkte fra forfattere, så en agent er ikke en automatisk inngangsbillett du må skaffe før du kan sende inn.

En agent kan være relevant i enkelte sammenhenger, blant annet ved rettighetssalg, internasjonale markeder eller dersom du ønsker profesjonell representasjon. Men hvis du sitter med ditt første norske skjønnlitterære manus, kan du først undersøke hvordan de aktuelle forlagene ønsker å motta nye prosjekter.

Avslag er informasjon, men ikke en dom

Hvis du sender manus til forlag, må du regne med at svaret kan bli nei. Det finnes mange grunner til at et prosjekt ikke blir antatt, og du får ikke nødvendigvis en detaljert forklaring.

Det er derfor vanskelig å lese et enkelt avslag som en presis vurdering av hvor god du er som forfatter. Samtidig er det heller ikke særlig nyttig å bestemme seg for at alle avslag må skyldes at verden ikke forstår geniet ditt.

Prøv å holde to tanker samtidig: Teksten kan være god uten å bli antatt, og teksten kan fortsatt bli bedre.

Hvis du får konkret tilbakemelding, vurder den grundig. Hvis du får flere avslag uten respons, kan du la manuset hvile, få nye lesere eller gå gjennom det på nytt før du bestemmer om du vil sende videre. Noen ganger er neste riktige prosjekt en omskriving. Andre ganger er det en ny bok.

Hva skjer hvis et forlag sier ja?

Et ja betyr vanligvis ikke at manuset går direkte til trykkeriet mens du åpner champagne.

Det begynner en ny arbeidsfase. Teksten kan bli diskutert med redaktør og gjennomgå flere redigeringsrunder. Det kan komme spørsmål om tittel, struktur, omslag, presentasjon og andre sider av boka. Nøyaktig arbeidsprosess varierer mellom forlag og prosjekt.

Evnen til å samarbeide om teksten blir derfor en del av forfatterarbeidet. Det betyr ikke at du skal godta ethvert forslag ukritisk. Det betyr at du må klare å undersøke hvorfor noe ikke fungerer, også når løsningen først føles ubehagelig.

Å bli utgitt er ikke det samme som å kunne leve av det

Hvis drømmen er å ha forfatter som yrke, er det viktig å skille mellom litterær utgivelse og økonomisk trygghet.

En bok kan bli utgitt uten at inntekten fra boka alene dekker det du trenger for å leve. Hvor mye en forfatter tjener avhenger blant annet av avtale, salg, boktype, rettigheter og andre oppdrag. Det finnes derfor ingen enkel inntektsstige som starter med debut og automatisk ender i heltidsjobb.

Hvis du vil bygge skrivingen til et yrke, kan inntekten etter hvert komme fra flere typer arbeid: bøker, andre tekster, foredrag, undervisning, oppdrag eller rettigheter. Hvilken kombinasjon som er aktuell varierer fra person til person.

Et nyttig skille: «Jeg vil gi ut en bok» er et konkret prosjektmål. «Jeg vil leve av å være forfatter» er et langsiktig karrieremål. Du kan arbeide mot begge, men de krever ikke nøyaktig de samme beslutningene.

Hva bør du gjøre mens du venter på svar?

Begynn gjerne å skrive noe nytt.

Det er fristende å behandle innsendt manus som hele framtiden din og oppdatere innboksen med en intensitet som vanligvis er forbeholdt flyavganger. Et nytt prosjekt gjør ventingen lettere, men viktigere er at du fortsetter å utvikle deg.

Hvis det første manuset blir antatt, har du allerede begynt på veien videre. Hvis det ikke blir antatt, står du heller ikke igjen på startstreken.

En realistisk vei fra første tekst til utgivelse

Du trenger ikke følge disse punktene i nøyaktig rekkefølge, men de viser hvilke oppgaver som faktisk ligger mellom «jeg har lyst til å skrive» og en mulig bokutgivelse.

  1. Skriv regelmessig nok til å lære av egne tekster. Ikke vent på følelsen av å være klar.
  2. Velg et prosjekt du kan fullføre. Omfanget kan vokse senere.
  3. Studer håndverket når du møter konkrete problemer. Les både fagstoff og bøker i sjangeren du arbeider med.
  4. Fullfør et førsteutkast. Først da ser du hele problemet du skal redigere.
  5. Rediger på flere nivåer. Helhet først, setninger senere.
  6. La andre lese. Finn ut hvor teksten fungerer for en leser som ikke kjenner planen din.
  7. Rediger igjen. Respons er mest verdifull når den fører til bevisste valg.
  8. Velg publiseringsvei. Finn aktuelle forlag eller undersøk hva en selvpublisering faktisk krever.
  9. Følg mottakerens regler. Tilpass innsendingen uten å bygge om hele boka for hvert forlag.
  10. Fortsett å skrive. Ett manus trenger ikke bære hele identiteten eller karrieren din.

Tegn på at du utvikler deg som forfatter

Utvikling er vanskelig å måle mens du står midt i den. Du merker den ikke nødvendigvis på at alt du skriver plutselig blir godt.

Ofte viser den seg heller ved at du oppdager problemer tidligere. Du skjønner at en scene mangler konflikt før du har skrevet ti sider. Du ser at fortellerperspektivet glipper. Du klarer å kutte et avsnitt du er glad i fordi det tilhører en annen historie.

Og kanskje viktigst: Du blir mindre avhengig av at hvert utkast skal bevise at du er talentfull. Teksten blir noe du kan arbeide med.

Prøv dette: Finn ditt neste faktiske steg

Ikke lag en femårsplan. Skriv ned hva som akkurat nå hindrer prosjektet i å komme ett trinn videre.

  • Hvis du ikke har begynt: Skriv første scene eller første side.
  • Hvis du stadig starter på nytt: Fortsett fra der du er og skriv ferdig.
  • Hvis førsteutkastet er ferdig: Les hele manuset uten å småredigere underveis.
  • Hvis du har redigert alene lenge: Finn en god prøveleser.
  • Hvis manuset er gjennomarbeidet: Undersøk aktuelle utgivelsesveier og krav.

Forfatterdrømmen blir langt mer håndterlig når den neste oppgaven får være liten.

Så, hvordan blir du forfatter?

Du trenger ikke vente på den riktige utdanningen, den perfekte ideen eller et tegn på at du har «nok talent». Men du trenger å gjøre arbeidet som gradvis gjør teksten bedre: skrive, fullføre, lese kritisk, ta imot respons og redigere.

Hvis målet er utgivelse, må du i tillegg velge hvordan teksten skal møte offentligheten. Det kan være gjennom et forlag, gjennom egen utgivelse eller gjennom kortere publiseringer underveis. Ingen av veiene gjør deg mer ekte som skrivende menneske enn de andre. De gir bare forskjellige rammer rundt arbeidet.

Det mest nyttige spørsmålet er derfor sjelden «Når kan jeg kalle meg forfatter?». Spør heller: «Hva trenger denne teksten for å komme ett steg videre?»


Ofte stilte spørsmål om å bli forfatter

Må jeg ha forfatterutdanning for å få utgitt bok?

Nei. En skriveutdanning kan gi nyttig undervisning, respons og miljø, men det finnes ikke én bestemt utdanning som kreves for å sende manus til forlag eller gi ut bok.

Må hele boka være ferdig før jeg sender den til et forlag?

Det avhenger av prosjektet og forlaget. For skjønnlitterære romaner er et ferdig eller svært gjennomarbeidet manus ofte det tryggeste utgangspunktet. Sakprosaprosjekter kan i noen tilfeller vurderes på et tidligere stadium. Følg alltid forlagets egne innsendingsregler.

Trenger jeg en agent for å bli utgitt i Norge?

Ikke nødvendigvis. Flere norske forlag tar imot manus direkte fra forfattere. Agent kan være nyttig i enkelte sammenhenger, men er ikke et obligatorisk første steg for alle som ønsker å sende inn et manus.

Hvor lang tid tar det å bli forfatter?

Det finnes ingen fast tidsplan. Noen skriver et gjennomarbeidet manus relativt raskt, andre bruker flere år på læring, omskriving og nye prosjekter før den første utgivelsen. Det er mer nyttig å måle fremdrift i ferdige og forbedrede tekster enn i hvor lenge du har hatt forfatterdrømmen.

Hva gjør jeg hvis manuset blir refusert?

Vurder eventuell tilbakemelding, la teksten hvile hvis du trenger avstand og bestem om du vil redigere, sende videre eller gå til et nytt prosjekt. Ett avslag forteller ikke alt om teksten, men avslag bør heller ikke gjøre manuset urørlig.

Kan jeg bli forfatter selv om jeg har en vanlig fulltidsjobb?

Ja. Det avgjørende er ikke hvordan arbeidsuka di ser ut, men om du finner en arbeidsmåte som lar prosjektet utvikle seg. Skrivetiden kan være kort, ujevn eller samlet i større økter. En bærekraftig rutine er mer nyttig enn en imponerende rutine du ikke kan beholde.

Legg igjen en kommentar