Hvordan skrive en bok i løpet av et år: En steg-for-steg-plan

Å skrive en bok i løpet av ett år høres både overkommelig og litt mistenkelig ryddig ut.

Tolv måneder. Ett manus. Ferdig.

I praksis kommer det til å være uker der du skriver mye, uker der du skriver lite, og sannsynligvis minst én periode der du oppriktig vurderer om hovedpersonen heller burde flytte til en annen bok.

Likevel er ett år en svært brukbar tidsramme. Den er lang nok til at du kan utvikle ideen, skrive et helt førsteutkast og redigere grundig. Samtidig er den kort nok til at prosjektet faktisk beholder fremdrift.

Denne planen er laget for deg som vil gå fra idé til et sammenhengende og gjennomarbeidet manus på tolv måneder, uten at skrivingen må bli en heltidsjobb.

Før du begynner: Bestem hva «ferdig» betyr

«Jeg skal skrive en bok i år» er et fint mål, men det er litt uklart.

Betyr det at du skal ha skrevet førsteutkastet? At manuset skal være redigert? At du skal sende det til forlag?

For denne planen betyr ferdig at du sitter med et komplett manus som har vært gjennom minst én ordentlig redigeringsrunde.

Det er et mål du faktisk kan kontrollere selv. Om et forlag senere sier ja eller nei, er en annen historie.

Hvor mye må du skrive hver uke?

La oss si at du planlegger en roman på rundt 80 000 ord.

Hvis du bruker omtrent seks måneder på selve førsteutkastet, tilsvarer det rundt 13 000 ord i måneden. Det er cirka 3 000 ord i uka.

Skriver du fire dager i uka, blir det rundt 750 ord per skriveøkt.

Det er ikke ingenting, men det er heller ikke et litterært ultraløp.

Antatt manuslengde	Ord per uke over 6 måneder	Ca. ord per økt ved 4 økter i uka
50 000 ord	ca. 1 900	ca. 475
80 000 ord	ca. 3 100	ca. 775
100 000 ord	ca. 3 850	ca. 960

Du trenger ikke treffe tallene perfekt. De skal hjelpe deg å planlegge, ikke sitte på skulderen og stirre strengt på deg.

Årsplanen måned for måned

Planen under gir deg omtrent to måneder til idé og struktur, seks måneder til førsteutkast og fire måneder til redigering og sluttarbeid.

Du kan selvfølgelig flytte grensene. Noen trenger mer planlegging, andre trenger mindre. Det viktige er at du ikke bruker ni måneder på å lage et perfekt system for en bok du ennå ikke har begynt å skrive.

Måned 1: Finn ut hvilken bok du faktisk skal skrive

Den første måneden handler ikke om å løse hele boka. Den handler om å gjøre ideen tydelig nok til at du vet hvilken historie du skal begynne på.

Prøv å kunne svare på disse spørsmålene:

• Hvem er hovedpersonen?
• Hva ønsker han eller hun?
• Hva står i veien?
• Hva kan gå galt?
• Hvorfor betyr dette noe for hovedpersonen?

Du bør også få en viss følelse av sjanger, målgruppe og tone.

Det er ikke en ferdig bokplan. Men det er nok til å begynne å stille interessante spørsmål.

Mål for måned 1

• Skriv en kort beskrivelse av bokideen.
• Bestem hovedperson og hovedkonflikt.
• Skriv ned noen mulige vendepunkter.
• Bestem omtrent hvilken type bok du vil skrive.

Måned 2: Bygg skjelettet før du fyller på kjøtt

Nå kan du begynne å forme handlingen.

Du trenger ikke lage en detaljert sceneplan dersom du liker å oppdage historien mens du skriver. Men det hjelper å vite hvor noen av de viktigste stolpene står.

Tenk særlig på:

• hvordan historien begynner
• hva som setter hovedkonflikten i gang
• hvilke større problemer hovedpersonen møter
• hva som skjer rundt midten
• hva klimakset består i
• hvordan historien ender

Hvis du skriver en karakterdrevet roman, bør du også tenke på hvordan hovedpersonen forandrer seg underveis.

Hva tror hun på i begynnelsen som hun ikke lenger tror på mot slutten? Hva må han lære, innrømme eller gi slipp på?

Mål for måned 2

• Lag en enkel oversikt over hovedhandlingen.
• Bestem de viktigste vendepunktene.
• Lag korte notater om sentrale karakterer.
• Bestem en realistisk skriverutine for de neste seks månedene.

Vil du jobbe grundigere med hele romanprosessen, kan du også lese Hvordan skrive en roman: Fra idé til ferdig manus.

Måned 3: Begynn på førsteutkastet

Nå skal du slutte å forberede deg på å skrive boka og begynne å skrive boka.

Det høres opplagt ut. Det er det ikke alltid.

Det finnes forfattere som kan bruke forbausende mye energi på karakterark, kart, spillelister, notatbøker og oversikter over hva hovedpersonen spiste på barneskolen.

På et tidspunkt må noen åpne dokumentet.

Målet denne måneden er først og fremst å etablere rytme.

Velg gjerne faste dager eller tidsrom der du skriver. Det er ofte lettere å følge «jeg skriver tirsdag, torsdag, lørdag og søndag» enn «jeg skriver når jeg får tid».

«Når jeg får tid» er et tidsrom med bemerkelsesverdig dårlig tilgjengelighet.

Mål for måned 3

• Kom i gang med selve manuset.
• Finn en rytme du faktisk kan opprettholde.
• Unngå omfattende redigering mens du skriver.
• Fokuser på fremdrift fremfor perfekte formuleringer.

Måned 4: Bygg fart uten å begynne på nytt

Dette er ofte måneden der nyhetens interesse begynner å avta.

Du har skrevet nok til å oppdage problemer, men ikke nok til at slutten føles særlig nær.

Det er også nå mange får lyst til å starte boka på nytt.

Ikke gjør det med mindre historien virkelig har kollapset.

Hvis du oppdager at begynnelsen må endres, skriv et notat til deg selv:

Ved redigering: La Sara kjenne Jonas fra før. Fjern scenen på togstasjonen. Plant nøkkelen tidligere.

Og fortsett fremover som om endringen allerede er gjort.

Du trenger ikke reparere de første kapitlene før du får lov til å skrive kapittel ti.

Måned 5: Gå inn i den vanskelige midten

Midtpartiet er stedet der mange manus mister retning.

Begynnelsen har et tydelig oppdrag. Slutten har et klimaks. Midten kan derimot begynne å ligne et venteværelse der karakterene sitter og småprater til finalen er klar.

Hvis historien flater ut, spør:

• Har hovedpersonen fortsatt et tydelig mål?
• Blir problemet vanskeligere?
• Kommer det ny informasjon?
• Tvinges karakteren til å ta valg?
• Får tidligere handlinger konsekvenser?

Midten bør ikke bare fylle avstanden mellom start og slutt. Den bør forandre situasjonen.

Måned 6: Skru til konflikten

Nå bør historien begynne å stramme seg til.

Hovedpersonen har kommet langt nok til at valgene bør koste mer enn tidligere.

La problemer få konsekvenser. La relasjoner endres. La karakteren oppdage at noe hun trodde var sant, ikke er det.

Hvis alt fortsatt går ganske greit, kan det være et tegn på at du beskytter hovedpersonen litt for mye.

Måned 7: Skriv mot slutten

Nå skal trådene begynne å møtes.

Scener bør i større grad peke mot sluttkonflikten. Sidehistorier kan avsluttes eller flettes inn i hovedhandlingen.

Hvis du har plantet informasjon tidligere i boka, er dette et godt tidspunkt å begynne å bruke den.

Unngå samtidig å bruke de siste kapitlene til å introdusere fem nye personer, en hemmelig organisasjon og en hittil ukjent tvillingbror som viser seg å stå bak alt.

Overraskelser fungerer best når leseren i ettertid kan se at de var mulig å oppdage.

Måned 8: Skriv ferdig førsteutkastet

Denne måneden har ett hovedmål: Kom til siste side.

Ikke stopp fordi du vet at kapittel fire må skrives om. Ikke bruk tre dager på å finne et perfekt navn på restauranten i kapittel to.

Avslutt historien.

Et fullført, ujevnt manus er langt mer nyttig enn førti glimrende sider og et imponerende dokument med notater.

Måned 9: Les hele manuset før du begynner å fikse det

Nå skal du bytte rolle.

Du er ikke lenger personen som prøver å få historien ut. Du er personen som skal finne ut hva du faktisk har skrevet.

Les hele manuset fra begynnelse til slutt.

Prøv å unngå å begynne med små språkrettinger med én gang. Hvis du bruker en halvtime på å forbedre tre setninger i et kapittel du senere bestemmer deg for å slette, har kommaene vunnet en unødvendig seier.

Noter heller større problemer:

• Hvor blir historien treg?
• Hvor mangler motivasjonen?
• Hvilke karakterer fungerer ikke?
• Er konfliktene tydelige nok?
• Er slutten tilfredsstillende?
• Finnes det sidehistorier som forsvinner?
• Kommer viktige avsløringer for tidlig eller for sent?

Måned 10: Gjør den store redigeringen

Nå tar du de strukturelle problemene først.

Dette kan bety å flytte scener, kutte kapitler, slå sammen karakterer eller skrive helt nye partier.

Det kan føles brutalt, men dette er ofte fasen der boka virkelig begynner å ligne boka du trodde du skrev første gang.

Prioriter i denne rekkefølgen:

1. Handling og struktur
2. Karakterer og motivasjon
3. Scener og tempo
4. Dialog og informasjon
5. Språk og formuleringer

Det er sjelden særlig effektivt å polere setninger i et kapittel før du vet at kapitlet skal være med.

Måned 11: Stram opp scene for scene

Når den store strukturen fungerer, kan du gå tettere på teksten.

Se på hver scene og spør:

• Hvorfor er scenen med?
• Hva vil hovedpersonen?
• Hva står i veien?
• Hva forandrer seg før scenen er over?
• Kan scenen begynne senere?
• Kan den slutte tidligere?

Kutt forklaringer som leseren allerede forstår. Stram dialog. Fjern gjentakelser.

Se også etter scener der karakterene bare transporterer seg fra ett viktig punkt til et annet.

Leseren trenger sjelden hele bilturen bare fordi hovedpersonen måtte kjøre dit.

Måned 12: Språkvask, helhetsblikk og siste gjennomgang

Den siste måneden handler om detaljene.

Nå kan du jobbe med:

• klønete formuleringer
• unødvendige gjentakelser
• for lange setninger
• dialog som høres stiv ut
• perspektivfeil
• uklare beskrivelser
• små logiske brudd

Les gjerne deler høyt. Det avslører ofte ting øynene glir rett forbi.

Det kan også være nyttig å endre skrifttype eller lese teksten på en annen skjerm. Når teksten ser annerledes ut, blir det litt vanskeligere for hjernen å fylle inn det den forventer å se.

Når du nærmer deg slutten av måneden, bør du også ta én siste helhetlig gjennomgang.

En enkel årsoversikt

Måned	Hovedoppgave
1	Utvikle idé, hovedperson og konflikt
2	Lag enkel struktur og skriveplan
3	Start førsteutkastet
4	Bygg skriverutine og fremdrift
5	Arbeid gjennom midtpartiet
6	Øk konflikten og konsekvensene
7	Skriv mot sluttkonflikten
8	Fullfør førsteutkastet
9	Les hele manuset og noter problemer
10	Gjør større strukturelle endringer
11	Rediger scener, dialog og tempo
12	Språkvask og siste gjennomgang

Hva gjør du hvis du faller bak planen?

Du kommer sannsynligvis til å falle bak på et tidspunkt.

Det betyr ikke at prosjektet har mislyktes.

En dårlig uke trenger ikke bli til en dårlig måned. En dårlig måned trenger ikke bli til et halvferdig manus i en mappe som heter «Bok NY versjon 7 faktisk siste».

Hvis du havner bak, gjør dette:

1. Finn ut hvor langt bak du faktisk er.
2. Juster forventningene før du øker arbeidsmengden.
3. Kutt unødvendig planlegging og finpuss.
4. Fordel etterslepet over flere uker i stedet for å prøve å ta igjen alt på én helg.

Det er bedre å skrive litt mindre og fortsette enn å lage en heroisk plan du holder i fire dager.

Lag en minstegrense for travle perioder

En nyttig strategi er å ha to nivåer for skrivingen.

Poenget er å bevare kontakten med prosjektet selv når livet kommer med syke barn, overtidsarbeid, oppussing eller den mer diffuse tilstanden «jeg orker virkelig ikke i dag».

Ikke mål alt i antall ord

Ordtelling er nyttig under førsteutkastet fordi det gjør fremdriften synlig.

Men senere i prosessen kan en svært produktiv dag ende med minus 2 000 ord.

Det kan være en glimrende arbeidsdag.

Under redigering er det bedre å måle ting som:

• kapitler gjennomgått
• scener omskrevet
• problemer løst
• arbeidsøkter gjennomført

Lag en skriveplan som passer livet ditt

Den beste skriveplanen er ikke den mest ambisiøse.

Det er den du fortsatt følger om tre måneder.

Hvis du har små barn, fulltidsjobb og et liv som ellers nekter å stå stille, er to eller tre gode skriveøkter i uka langt mer nyttig enn et mål om å stå opp klokken fem hver morgen dersom du hater å stå opp klokken fem.

Se etter tid du faktisk kan beskytte.

• en time etter leggetid to kvelder i uka
• en lengre økt lørdag formiddag
• 30 minutter før jobb
• en fast kveld på bibliotek eller kafé

Du trenger ikke skrive hver dag for å skrive en bok på ett år.

Hva gjør du når motivasjonen forsvinner?

Motivasjon er hyggelig når den dukker opp, men den er en elendig prosjektleder.

Hvis boka bare blir skrevet på dager der du føler deg inspirert, får du sannsynligvis mange flotte tirsdager og et ganske uferdig manus.

På tunge dager kan du senke terskelen.

• Skriv i ti minutter.
• Bestem deg for 200 ord.
• Skriv den enkleste scenen først.
• Lag notater til neste scene.
• Les de siste to sidene og fortsett derfra.

Ofte kommer lysten etter at arbeidet har begynt, ikke før.

Prøv dette: Lag din egen ettårsplan

Vanlige feil når du prøver å skrive en bok på ett år

Du planlegger så lenge at du aldri begynner

Planlegging kan være nyttig. Den kan også bli en svært sofistikert form for utsettelse.

Sett en dato for når førsteutkastet faktisk skal begynne.

Du redigerer mens du skriver

Litt justering er naturlig, men hvis du stadig vender tilbake til begynnelsen, risikerer du å aldri nå slutten.

Du setter et mål som ikke passer hverdagen

Tre tusen ord hver kveld ser imponerende ut i et regneark. Det hjelper lite dersom planen kollapser innen torsdag.

Du tror en dårlig skriveuke betyr at planen er ødelagt

Planen skal tåle virkeligheten. Juster den og fortsett.

Du prøver å gjøre førsteutkastet publiseringsklart

Førsteutkastets jobb er å eksistere. Redigeringens jobb er å gjøre det godt.

Spørsmål om å skrive en bok på ett år

Er ett år realistisk for en førstegangsforfatter?

Ja, dersom målet er et ferdig og redigert manus og du setter av jevnlig tid til prosjektet. Hvor mye tid du trenger vil naturligvis variere med bokas lengde, erfaring, hverdag og hvor omfattende redigeringen blir.

Må jeg skrive hver dag?

Nei. Kontinuitet er viktigere enn daglig skriving. Tre eller fire faste økter i uka kan være mer enn nok hvis de gjennomføres jevnlig.

Hva hvis førsteutkastet tar lenger tid enn seks måneder?

Da justerer du planen. Kanskje du trenger å bruke åtte måneder på førsteutkastet og fire på redigering, eller flytte sluttdatoen. En plan skal hjelpe prosjektet fremover, ikke gjøre deg til sin ansatte.

Bør jeg vise manuset til noen underveis?

Det kommer an på hvordan du arbeider. Noen har nytte av tidlige tilbakemeldinger, mens andre mister retning hvis for mange stemmer kommer inn før historien er ferdig. For de fleste er det lurt å komme et godt stykke ut i manuset før større tilbakemeldingsrunder.

Hva gjør jeg når manuset er ferdig?

Da kan neste steg være prøvelesere, profesjonell manushjelp, en ny redigeringsrunde eller innsending til forlag, avhengig av hva du ønsker å gjøre med boka.

Ett år er lenge nok til å komme svært langt

En bok blir sjelden skrevet fordi du plutselig finner tre ledige måneder og blir rammet av uavbrutt inspirasjon.

Den blir som regel skrevet i mindre biter.

En kveld her. En lørdag der. Fem hundre ord før middag. Ett kapittel i en travel uke. Tre kapitler i en god en.

Et år består av mange slike små muligheter.

Du trenger ikke vite nøyaktig hvordan boka skal bli før du starter. Du trenger bare en retning, en plan du kan leve med, og nok utholdenhet til å fortsette når teksten midlertidig ser ut som om den ble skrevet av tre forskjellige personer på en dårlig hyttetur.

Start med måned én. Resten tar du når du kommer dit.