På TikTok får du sjelden fem minutter til å «komme ordentlig i gang». Du får noen sekunder til å vekke nysgjerrighet. Det betyr ikke at historiene må være enkle, overfladiske eller skrevet for mennesker med konsentrasjonsevne som en overtrøtt gullfisk.
Men de bør ha en tydelig krok.
En TikTok-vennlig historie er først og fremst en historie som er lett å forstå, føle noe for og fortelle videre om. Den har gjerne et tydelig premiss, sterke konflikter, scener som setter bilder i hodet og øyeblikk som gjør at noen får lyst til å si: «Du må lese denne.»
Det gjelder enten du skriver en kort historie direkte for sosiale medier, en føljetong, en novelle eller en roman du håper skal finne lesere gjennom BookTok.
Kortversjonen: Ikke skriv «for TikTok». Skriv en god historie med en idé som kan forklares raskt, en konflikt som vekker følelser og scener folk får lyst til å snakke om etterpå.
Hva betyr egentlig «TikTok-vennlig»?
Det er lett å tro at en TikTok-vennlig historie må være kort. Det stemmer ikke nødvendigvis.
En roman på 500 sider kan være svært TikTok-vennlig hvis ideen vekker umiddelbar interesse. Samtidig kan en historie på 500 ord være vanskelig å selge inn hvis ingen helt klarer å forklare hva som gjør den interessant.
Det avgjørende er ofte hvor lett historien lar seg formidle.
Tenk på forskjellen mellom:
«Det er en bok om forhold, familie, identitet og livet.»
og:
«En kvinne oppdager at mannen hun skal gifte seg med, allerede er gift med søsteren hennes.»
Den første kan være Nobelpris-materiale. Problemet er bare at den høres ut som omtrent halvparten av bokhandelen.
Den andre skaper umiddelbart spørsmål. Hvordan skjedde dette? Vet søsteren det? Vet mannen at de er søstre? Hvor raskt kan et bryllup utvikle seg til en katastrofe?
Det er den typen nysgjerrighet du er ute etter.
1. Start med et premiss som kan forklares på én setning
En av de beste testene på om en historie har en tydelig kjerne, er å prøve å forklare den med én setning.
Ikke hele plottet. Ikke bakgrunnshistorien til tantens nabo. Bare det som får historien til å begynne å bevege seg.
Du kan bruke denne enkle modellen:
Når [noe skjer], må [en person] gjøre [noe vanskelig], ellers [står noe viktig på spill].
For eksempel:
- Når en kvinne begynner å få tekstmeldinger fra sitt eget nummer, prøver hun å finne ut hvem som sender dem før meldingene begynner å forutsi dødsfall.
- En mann later som han har kjæreste for å slippe familiens spørsmål, men må skaffe en virkelig «kjæreste» når hele familien plutselig inviterer seg selv på besøk.
- En tenåring finner dagboken til en jente som forsvant fra samme skole tjue år tidligere og oppdager at den siste siden handler om henne.
Ingen av disse forteller hele historien. De gjør noe viktigere: De får oss til å ville vite mer.
2. Gi leseren et spørsmål som må besvares
Gode historier lager spørsmål i hodet på leseren.
Hvem gjorde det? Kommer de til å bli sammen? Hva skjuler faren hennes? Hvorfor står det et fotografi av hovedpersonen i et hus hun aldri har besøkt?
Et godt historieåpningsspørsmål trenger ikke være et mysterium i krimsjangeren. Det kan like gjerne være følelsesmessig:
- Vil han våge å fortelle henne sannheten?
- Kan familien reparere forholdet?
- Kommer hovedpersonen til å velge trygghet eller frihet?
- Hva skjer når løgnen blir avslørt?
Leseren trenger ikke engang å tenke spørsmålet bevisst. Det holder at hjernen registrerer: Dette vil jeg vite svaret på.
3. Kom sent inn i scenene
Hvis en scene handler om en vanskelig middag, trenger vi neppe se hovedpersonen dusje, kle på seg, finne bilnøklene, kjøre dit og diskutere parkeringsmulighetene.
Begynn nærmere det interessante.
«Mamma har invitert pappa også», sa søsteren hennes idet hun tok av seg jakken.
Nå er vi i gang.
Dette grepet fungerer godt i all historiefortelling, men er særlig nyttig hvis historien skal deles i korte utdrag, presenteres i videoer eller publiseres som en føljetong.
Spør om hver scene:
- Hvor sent kan jeg begynne?
- Hva er det første interessante som skjer?
- Hva kan leseren forstå uten at jeg forklarer det?
Det betyr ikke at alt skal gå i hundre kilometer i timen. Rolige scener er viktige. Men «rolig» og «ingenting skjer» er ikke helt det samme.
4. Lag scener som kan stå på egne bein
Historier som fungerer godt på TikTok og BookTok har ofte øyeblikk det er lett å trekke frem og snakke om.
Det kan være:
- en avsløring
- en overraskende replikk
- en romantisk scene
- et vondt farvel
- et moralsk dilemma
- et øyeblikk der leseren endelig forstår noe
- en vending som forandrer betydningen av det som kom før
Du trenger ikke konstruere en roman som en samling sitater beregnet på skjermbilder. Det blir fort litteraturens svar på en veggdekorasjon med «Live, Laugh, Love».
Men tenk gjerne på hvilke scener leseren kommer til å huske.
Hvis du sliter med å finne én eneste scene du gleder deg spesielt til å skrive, kan det være verdt å se på plottet en gang til.
5. Følelser slår forklaringer
Historier deles ofte fordi de fikk noen til å føle noe.
De lo. Ble sinte. Forelsket seg i en karakter. Hatet en annen. Måtte legge fra seg boken et øyeblikk og stirre tomt ut i rommet.
Det betyr ikke at du bør forsøke å manipulere frem en stor følelseseksplosjon i hvert kapittel. Da blir leseren omtrent like følelsesmessig utslitt som etter tre timer med familieråd.
Men karakterenes følelser bør ha noe konkret å feste seg til.
I stedet for:
Hun var veldig lei seg for at forholdet til faren hadde blitt dårlig.
kan du vise det gjennom noe mindre og mer spesifikt:
Hun hadde fortsatt nummeret hans lagret som «Pappa». Hun hadde bare sluttet å trykke på det.
Det konkrete bildet gjør mer arbeid enn forklaringen.
6. Gi karakterene tydelige ønsker
En karakter som bare observerer det som skjer, blir raskt vanskelig å engasjere seg i.
Gi derfor hovedpersonen et ønske.
Hun vil finne søsteren. Han vil bli tatt opp på skolen. Hun vil hevne seg. Han vil redde ekteskapet. Hun vil bevise at alle tar feil.
Så setter du noe i veien.
Det er omtrent her historiefortelling begynner å bli plagsomt for karakterene og interessant for oss andre.
Et tydelig mål gjør også historien lettere å presentere i en kort video:
«Hun har én uke på å finne mannen som ødela familien hennes. Problemet er at han har vært død i fem år.»
Vi forstår både målet og problemet. Dermed har historien allerede begynt å selge seg selv.
7. Bruk cliffhangere, men ikke misbruk dem
Hvis historien publiseres i flere deler, er avslutningen på hver del viktig.
En cliffhanger trenger heller ikke være:
Så åpnet døren.
FORTSETTELSE FØLGER!!!
En god avslutning kan like gjerne gi leseren ny informasjon:
Navnet på konvolutten var hennes eget.
Eller endre situasjonen:
Da forsto han hvorfor ingen hadde forsøkt å stoppe ham.
Poenget er å åpne et nytt spørsmål akkurat idet du besvarer eller flytter på et gammelt.
Hvis absolutt hvert avsnitt ender med et sjokk, mister sjokkene etter hvert strømmen. Variasjon virker bedre.
8. Gjør historien visuell
TikTok er et visuelt medium. Derfor er historier med tydelige bilder ofte lettere å presentere enn historier som hovedsakelig består av abstrakte ideer.
Det betyr ikke at du må skrive biljakten fra Mission: Impossible.
Visuelle situasjoner kan være svært små:
- en ubrukt kaffekopp på motsatt side av bordet
- en koffert som står ferdigpakket i gangen
- et gammelt fotografi der én person er klippet bort
- en brudekjole som henger i et rom der noen nettopp har avlyst bryllupet
- et barn som møter opp på skolen med den samme jakken som et savnet barn hadde på seg
Konkrete bilder gjør historien lettere både å huske og å formidle.
9. Lag karakterer man får lyst til å diskutere
Karakterer trenger ikke å være sympatiske for å være populære.
Faktisk kan den karakteren halve leserskaren vil forsvare og den andre halvparten ønsker å kaste i sjøen, være svært nyttig.
Interessante karakterer tar valg som kan diskuteres.
- Gjorde hun det riktige?
- Burde han ha fortalt sannheten?
- Er antagonisten egentlig den eneste fornuftige personen her?
- Fortjente de hverandre?
Dette er gull for historier som skal leve videre i samtaler mellom leserne.
Men kontrovers må vokse naturlig ut av karakterene og konflikten. Hvis noen plutselig oppfører seg absurd bare for at folk skal krangle i kommentarfeltet, vil leseren merke det.
10. Finn historiens «du må lese denne hvis …»
På BookTok og andre bokmiljøer blir historier ofte anbefalt gjennom følelse og gjenkjennelige trekk:
- «Les denne hvis du liker upålitelige fortellere.»
- «Hvis du liker historier om små steder med store hemmeligheter …»
- «For deg som elsker langsom romantikk og hater å ha det følelsesmessig stabilt.»
- «En krim der du vet hvem morderen er fra første side, men ikke hvorfor drapet skjer.»
Prøv å skrive én slik setning om din egen historie.
Hvis det er vanskelig, spør hva som faktisk skiller historien fra andre bøker i samme sjanger.
Dette er nyttig selv om du aldri skal lage én eneste TikTok-video. Du blir tvunget til å finne ut hva leseren kommer for.
11. Ikke jag trender så hardt at historien halter etter
Det kan være fristende å se hvilke bøker og historier som gjør det bra akkurat nå og lage «mer av dette».
Det er ikke nødvendigvis dumt å forstå markedet. Problemet oppstår når trenden bestemmer historien.
En trend kan være over lenge før du har skrevet, redigert og utgitt en roman. Og leserne er ofte ganske gode til å merke forskjellen mellom en historie som virkelig ville fortelles og en historie som ble satt sammen etter et populært søk.
Bruk heller trender til å forstå hva leserne responderer på.
Kanskje det handler om sterke karakterrelasjoner. En spesiell type humor. Moralske dilemmaer. Overraskende premisser. Romantisk spenning. Mystikk.
Finn mekanismen bak trenden, ikke bare kostymet den har på seg denne uka.
TikTok-testen: Kan historien din bestå disse fem spørsmålene?
- Kan du forklare grunnideen på én setning?
- Skaper den setningen et spørsmål leseren vil ha svar på?
- Vet hovedpersonen hva han eller hun ønsker?
- Har historien minst noen scener eller øyeblikk du kan se tydelig for deg?
- Kan du forklare hvorfor akkurat denne historien er verdt å anbefale?
Fem ja er et godt tegn. Tre ja betyr ikke at du må slette dokumentet og flytte til en avsidesliggende øy. Det betyr bare at ideen kanskje kan spisses.
Hvis du skriver en historie direkte for TikTok
Skal selve historien publiseres som korte videoer eller en føljetong, må du tenke litt annerledes enn når TikTok bare brukes til å promotere en bok.
Hver del bør helst gjøre minst én av disse tingene:
- introdusere et nytt problem
- avsløre noe
- endre forholdet mellom karakterene
- besvare et tidligere spørsmål
- skape et nytt spørsmål
Kom raskt til poenget, men ikke bland «raskt» med «stressende». En god historie kan bruke tid på stemning så lenge seeren skjønner hvorfor vedkommende fortsatt bør følge med.
Og hvis historien deles i 17 deler, bør del 14 helst inneholde mer enn en påminnelse om hva som skjedde i del 13. Folk har allerede en strømregning. De trenger ikke flere administrative oppgaver.
Kan du skrive en roman med TikTok i bakhodet?
Ja, men TikTok bør være et vindu inn til historien, ikke sjefen for den.
Hvis du skriver roman, bør romanen først og fremst fungere som roman. Den må tåle at leseren sitter alene med boken uten musikk, videoklipp, kommentarer eller en person som peker på tekst over hodet sitt.
Samtidig kan det være smart å vite hva som gjør boken lett å presentere:
- et tydelig premiss
- en gjenkjennelig målgruppe
- sterke karakterrelasjoner
- scener leserne husker
- følelser det er naturlig å snakke om
- en idé som kan beskrives uten en PowerPoint-presentasjon
Hvis du arbeider med en større historie, kan du også lese guiden vår om hvordan skrive en roman fra idé til ferdig manus.
Vanlige spørsmål om TikTok-vennlige historier
Må en TikTok-vennlig historie være kort?
Nei. En hel roman kan egne seg svært godt for TikTok og BookTok. Det viktigste er at historien har en tydelig idé, sterke følelser eller konflikter og elementer som er lette å formidle til andre.
Bør jeg skrive etter populære BookTok-trender?
Du kan gjerne studere hva leserne liker, men vær forsiktig med å bygge hele historien rundt en kortvarig trend. Bruk heller trendene til å forstå hvilke følelser, relasjoner og typer konflikter som engasjerer.
Hva er viktigst i starten av historien?
Gi leseren en grunn til å bli værende. Det kan være et problem, et overraskende bilde, en interessant karakter, et spørsmål eller en situasjon som skaper nysgjerrighet. Du trenger ikke starte med eksplosjoner. Du trenger bare å starte med noe som betyr noe.
Fungerer cliffhangere på TikTok?
Ja, særlig for historier som publiseres i flere deler. Men en cliffhanger fungerer best når den vokser naturlig ut av historien. Hvis hver del slutter med et kunstig sjokk, blir teknikken fort forutsigbar.
Hva gjør en bok egnet for BookTok?
Det finnes ingen sikker oppskrift. Bøker som blir mye omtalt har likevel ofte noe leserne enkelt kan diskutere eller anbefale videre, som sterke karakterer, tydelige relasjoner, følelsesmessige øyeblikk, overraskende premisser eller store spørsmål det er mulig å være uenig om.
Skriv historien først, lag TikTok av den etterpå
Det mest TikTok-vennlige du kan gjøre er til syvende og sist å skrive en historie noen oppriktig får lyst til å fortelle andre om.
Ikke tenk bare på hvordan historien skal få oppmerksomhet. Tenk på hva som skal få leseren til å bli værende når oppmerksomheten først er fanget.
Finn en idé som kan forklares tydelig. Gi karakterene noe å kjempe for. Skap spørsmål leseren trenger svar på. Skriv scener som setter seg fast. La avsløringer få konsekvenser. Og gi historien nok egenart til at den ikke bare blir «den som ligner på den andre boken alle snakket om i fjor».
Hvis du får til det, har du noe langt mer verdifullt enn en TikTok-vennlig historie.
Du har en historie folk har lyst til å dele.