Skrivetips: 10 metoder for å overvinne skrivesperre

Du åpner dokumentet. Markøren blinker. Du skriver en setning, sletter den, skriver tre nye ord og bestemmer deg plutselig for at kjøkkenskuffen med plastbokser burde organiseres.

Skrivesperre kan se slik ut, men den kan også være mindre dramatisk. Kanskje du vet hva du vil skrive, men kommer ikke i gang. Kanskje historien har stoppet midtveis. Eller kanskje du skriver, men alt føles flatt og feil.

Det finnes sjelden én magisk kur. Det hjelper mer å finne ut hvorfor du sitter fast, og velge en metode som passer problemet.

Hvorfor får vi skrivesperre?

«Skrivesperre» brukes om flere forskjellige problemer. Derfor kan det være nyttig å stille en liten diagnose før du begynner å behandle pasienten med kaffe og stadig nye notatbøker.

Andre ganger er du rett og slett sliten, lei av prosjektet eller usikker på om scenen du arbeider med egentlig har noen funksjon. En pause kan hjelpe, men det kan også være nettopp pausen du har tatt hver dag de siste tre ukene.

10 metoder som kan få skrivingen i gang igjen

1. Gjør oppgaven mindre

«Jeg skal skrive romanen min» er en fryktelig stor oppgave å sette seg ned med en tirsdag kveld.

Gjør heller oppgaven så liten at den nesten virker tåpelig:

• skriv 200 ord
• skriv i ti minutter
• skriv bare åpningen på scenen
• finn ut hva én karakter vil akkurat nå

En liten oppgave senker terskelen for å begynne. Og når du først har skrevet 200 ord, er det fullt mulig at du fortsetter. Hvis ikke, har du fortsatt skrevet 200 ord mer enn den blinkende markøren hadde tenkt å bidra med.

2. Tillat deg å skrive en dårlig førsteversjon

Mye skrivesperre oppstår fordi førsteutkastet forventes å oppføre seg som ferdig bok.

Du skriver første setning og vurderer den straks som om en litteraturkritiker står bak stolen med blokk og penn. Da blir det vanskelig å komme langt.

Prøv i stedet å skrive scenen raskt og uferdig. Du kan bruke enkle formuleringer, hoppe over beskrivelser og sette inn klammer der noe mangler.

[De krangler om arven her. Ingrid sier noe som får Anders til å gå.]

Det er ikke vakker prosa. Det trenger det heller ikke å være. Du har nå en bro til neste del av historien, og du kan bygge broen ordentlig senere.

3. Hopp over stedet der du sitter fast

Det finnes ingen regel om at en bok må skrives fra første side til siste.

Hvis kapittel sju har blitt en hengemyr, kan du skrive kapittel åtte. Eller sluttscenen. Eller samtalen du har gledet deg til helt siden ideen oppsto.

Ofte blir det lettere å forstå den vanskelige scenen når du vet hva den skal føre til.

4. Finn ut hva karakteren vil

Når en scene stopper opp, er problemet ofte ikke mangel på ord. Det mangler noe å skrive om.

Spør:

• Hva vil karakteren oppnå i denne scenen?
• Hva hindrer henne?
• Hva kan hun gjøre for å prøve å få viljen sin?

Tenk deg at du skal skrive en middag mellom to søstre. «De spiser middag og snakker» gir ikke særlig mye fremdrift.

Men hvis den ene søsteren har bestemt seg for å låne 50 000 kroner uten å fortelle hvorfor, mens den andre har bestemt seg for at hun ikke skal bli manipulert igjen, har scenen plutselig fått motor.

Når karakterene vil noe, får du handlinger, motstand og replikker nesten gratis. Vel, ikke helt gratis. Dette er fortsatt skriving.

5. Skriv scenen som et referat først

Hvis du vet omtrent hva som skal skje, men ikke klarer å skrive selve scenen, kan du fortelle den til deg selv først.

Referatet fjerner kravet om å finne gode formuleringer samtidig som du prøver å finne ut hva scenen faktisk er. Når hendelsesforløpet finnes, kan du skrive det ut som en ordentlig scene.

6. Bruk fri skriving i ti minutter

Sett en klokke på ti minutter og skriv uten å stoppe. Ikke slett, rediger eller gå tilbake.

Du kan skrive om prosjektet:

Jeg sitter fast fordi jeg ikke vet hvorfor Nora fortsatt blir i huset. Kanskje hun egentlig venter på at broren skal komme. Hvis hun vet at han kommer, kan hun ha løyet for…

Dette trenger aldri inn i manuset. Poenget er å tenke med fingrene.

Fri skriving fungerer særlig godt når problemet er uklart. Etter noen minutter begynner du ofte å skrive om det som faktisk stopper deg.

7. Skill mellom skriving og redigering

Hvis du redigerer hver setning før du skriver den neste, bruker du to forskjellige arbeidsmåter samtidig.

Den ene spør: «Hva kan skje nå?»

Den andre spør: «Er dette godt nok?»

Det siste spørsmålet har en tendens til å vinne.

Prøv en økt der du ikke får lov til å redigere bakover. Hvis en setning er dårlig, lar du den være. Hvis du mangler et ord, skriv [ORD] og fortsett. Hvis du oppdager en feil i forrige scene, noter den et annet sted.

Redigering er viktig. Den trenger bare ikke sitte i passasjersetet og kommentere kjøringen mens du prøver å komme ut av parkeringsplassen.

8. Gi deg selv en begrensning

Full frihet høres behagelig ut, men kan gjøre det vanskeligere å velge. En begrensning gir hjernen noe konkret å arbeide mot.

Prøv for eksempel:

• Skriv scenen på maksimalt 500 ord.
• La hele scenen foregå på ett sted.
• Skriv samtalen uten at noen sier det de egentlig vil.
• Start scenen fem minutter før noe går galt.

Begrensningen tvinger frem valg. Og valg er ofte det du mangler når du sitter fast.

9. Bytt arbeidsmåte, ikke nødvendigvis prosjekt

Når teksten låser seg, er det fristende å konkludere med at hele prosjektet er ødelagt. Det er en ganske omfattende diagnose etter én dårlig skrivekveld.

Prøv heller å endre måten du arbeider på.

• Skriv scenen for hånd.
• Fortell handlingen høyt før du skriver.
• Lag en enkel punktliste over scenen.
• Gå en tur og bestem deg for ett konkret problem du skal løse.
• Skriv dialogen først og handlingen etterpå.

Noen ganger trenger du ikke en ny idé. Du trenger bare en annen inngang til den du allerede har.

10. Stopp før du er helt tom

Denne metoden hjelper først og fremst mot morgendagens skrivesperre.

Når skriveøkten er slutt, bruk ett minutt på å notere hva som skjer videre.

Neste: Mari går ut. Jonas finner nøkkelen hun har lagt igjen på kjøkkenbordet. Han ringer broren hennes, men legger på før noen svarer.

Neste gang du åpner dokumentet, slipper du å begynne med spørsmålet «Hva i all verden drev jeg med?» Du har allerede lagt igjen et spor til deg selv.

Det kan også være lurt å avslutte mens du fortsatt vet hva den neste setningen eller handlingen skal være. Da har neste skriveøkt et naturlig startpunkt.

En 20-minutters plan når du står helt fast

Hvis du har stirret på teksten lenge nok til at bokstavene begynner å se mistenkelige ut, kan du prøve denne korte rutinen:

Etter tjue minutter trenger du ikke å ha skrevet noe glimrende. Hvis teksten beveger seg igjen, har øvelsen gjort jobben sin.

Når bør du ta pause i stedet?

Ikke all motstand skal presses gjennom.

Hvis du har arbeidet intenst lenge, kan det hende du faktisk trenger avstand til teksten. En kveld, noen dager eller en kort periode med noe annet kan gjøre det lettere å se prosjektet på nytt.

Forskjellen ligger ofte i om pausen er et bevisst valg eller en stadig utsatt retur.

Hvis du vil skrive en bok over tid, er det som regel lettere å bygge en vane rundt små, konkrete økter enn å vente på den perfekte skrivefølelsen. I Hvordan skrive en roman: Fra idé til ferdig manus finner du flere råd om hvordan du kan organisere et større skriveprosjekt.

Skrivesperre kan også være et signal fra teksten

Noen ganger hjelper ingen produktivitetsteknikk fordi problemet faktisk ligger i historien.

Hvis du stadig vegrer deg for å skrive den samme scenen, kan du spørre om den trenger å være der.

• Har scenen en konflikt?
• Forandrer noe seg underveis?
• Vet karakteren hva hun prøver å oppnå?
• Kommer scenen for tidlig eller for sent i historien?
• Ville historien fungert uten den?

En scene som er vanskelig å skrive er ikke automatisk en dårlig scene. Men av og til sitter du fast fordi fortellingen selv ber deg om å velge en annen vei.

Inspirasjon er hyggelig. Fremdrift er mer pålitelig.

Det er fristende å vente til du kjenner at du virkelig har lyst til å skrive. Problemet er at lysten ikke alltid møter til avtalt tid.

På dårlige skrivedager kan et mye mer beskjedent mål være nok: åpne dokumentet, finn neste konkrete problem og arbeid med det i noen minutter.

Noen dager kommer flyten etter fem minutter. Andre dager får du 137 ord og en setning du senere kommer til å slette. Begge deler teller.

Du trenger ikke vinne over skrivesperren én gang for alle. Du trenger bare noen måter å komme videre på når den dukker opp igjen.

---

Ofte stilte spørsmål om skrivesperre

Hva er skrivesperre?

Skrivesperre betyr vanligvis at du ønsker eller trenger å skrive, men har problemer med å komme videre. Årsaken kan være alt fra usikkerhet om historien til perfeksjonisme, manglende retning, tretthet eller at du har mistet kontakten med prosjektet.

Hva gjør jeg hvis jeg ikke vet hva jeg skal skrive videre?

Begynn med historien fremfor formuleringene. Spør hva hovedpersonen ønsker akkurat nå, hva som hindrer henne og hvilket valg hun må ta. Du kan også skrive de neste hendelsene som en enkel punktliste før du forsøker å skrive scenen.

Bør jeg tvinge meg til å skrive hver dag?

Ikke nødvendigvis. Daglig skriving passer noen, mens andre fungerer bedre med noen faste skriveøkter i uken. Regelmessighet er ofte mer nyttig enn å holde fast ved en bestemt frekvens som ikke passer hverdagen din.

Kan det hjelpe å begynne på et nytt prosjekt?

Ja, særlig hvis du trenger litt avstand. Men hvis du konsekvent begynner på noe nytt hver gang den første entusiasmen avtar, kan prosjektbytte også bli en måte å unngå den vanskeligere delen av skrivearbeidet på. Prøv gjerne noen av metodene over før du erklærer manuset for tapt.