Hvordan formatere et manus før du sender det til forlag?

Et manus skal være behagelig å lese, enkelt å navigere i og levert i et format forlaget faktisk kan åpne. Det trenger ikke se ut som en ferdig bok.

Det siste er verdt å understreke. Du sender inn et arbeidsdokumen bokhylla. Vakre kapittelornamenter, spesialfonter og møysommelig justerte boksider gjør sjelden manuset mer overbevisende.

Samtidig finnes det ikke én norsk standard som sier at alle manus må bruke en bestemt skrifttype, nøyaktig 2,5 centimeter marg og akkurat halvannen linjeavstand. Forlagene har forskjellige krav. Noen oppgir bare filformat. Andre ber om paginering eller har mer konkrete instrukser.

Sjekk forlagets krav før du begynner å formatere

Det viktigste formateringsrådet kommer før skrifttype, marger og sidetall: Finn manusveiledningen til forlaget du skal sende til.

Norske forlag ber ikke nødvendigvis om det samme. Aschehoug tar per august 2026 imot manus som Word- eller PDF-dokument. Vigmostad & Bjørke ber om Word-dokument. Tiden oppgir DOC, RTF eller PDF. Gyldendal bruker en digital innsendingsløsning og ber om at manus eller prosjektbeskrivelse leveres samlet i ett dokument.

Samlaget ber uttrykkelig om paginert manus. Kolon går enda lenger i en annen retning og ber nye forfattere sende papirutskrift på A4-ark, tosidig og paginert, gjerne med halvannen linjeavstand.

Poenget er ikke å huske alle disse forskjellene. Poenget er å forstå at forlaget du faktisk sender til, er fasiten.

Hvis et forlag ber om Word, sender du Word. Hvis de ber om PDF, sender du PDF. Hvis de vil ha hele manuset i én fil, lager du ikke 34 vedlegg fordi hvert kapittel føltes som et eget lite kunstverk.

Hvordan bør et manus se ut hvis forlaget ikke oppgir noe?

Når forlaget ikke har gitt detaljerte formateringskrav, er målet ganske enkelt å lage et dokument som er lett å lese og lett å orientere seg i.

Del	Et trygt utgangspunkt
Sideformat	A4
Skrifttype	En vanlig, lettlest font
Skriftstørrelse	Omtrent 11–12 punkt
Linjeavstand	1,5 er et ryddig utgangspunkt
Marger	Normale marger, rundt 2,5 cm fungerer fint
Justering	Venstrejustert brødtekst
Sidetal	Ja
Kapitler	Tydelig markert, gjerne på ny side
Fil	Det formatet forlaget ber om

Dette er ikke en hemmelig bransjekode som gjør at et manus blir antatt. Det er bare en ryddig standard når du ikke har fått andre instrukser.

Hvilken skrifttype bør du bruke i et manus?

Velg en vanlig skrifttype som er behagelig å lese over mange sider.

Times New Roman, Arial, Calibri, Aptos og lignende standardfonter fungerer fint. Det viktigste er ikke hvilken av dem du velger, men at teksten er tydelig og konsekvent.

En skriftstørrelse rundt 11 eller 12 punkt er vanligvis et fornuftig utgangspunkt. Unngå svært liten skrift for å få manuset til å virke kortere. Redaktøren blir neppe beroliget av at en roman på 180 000 ord bare er 240 sider fordi du har presset teksten ned i 8 punkt.

Det motsatte hjelper heller ikke. Stor skrift gjør dokumentet lengre, ikke romanen mer omfattende.

Hvis du lurer på hvor langt selve romanmanuset bør være, er ordmengde et langt mer nyttig mål enn antall Word-sider. Skrivesiden har en egen guide om hvor lang en roman bør være.

Hvor stor linjeavstand bør manuset ha?

Halvannen linjeavstand er et godt utgangspunkt når forlaget ikke har sagt noe annet. Det gir teksten luft og gjør lange dokumenter behageligere å lese.

Historisk har også dobbel linjeavstand vært vanlig i manus fordi det ga plass til håndskrevne redaksjonelle kommentarer. I dagens digitale arbeidsflyt er det mindre viktig å følge en slik regel mekanisk.

Enkel linjeavstand kan fungere, men et tettpakket dokument blir fort mer slitsomt å lese. Det gjelder særlig når teksten i tillegg har små marger og liten skrift.

Igjen er det mottakerens krav som avgjør. Når et forlag eller en konkret konkurranse ber om 12 punkt og halvannen linjeavstand, følger du det. Når de ikke oppgir noe, holder det å gjøre dokumentet luftig og lesbart.

Hvor store marger bør du bruke?

Du trenger vanligvis ikke gjøre noe avansert med margene. Standardinnstillingene i et vanlig tekstbehandlingsprogram er ofte gode nok.

Rundt 2,5 centimeter på hver side gir et ryddig dokument med god luft rundt teksten. Dette er en praktisk anbefaling, ikke et universelt krav fra norske forlag.

Unngå å redusere margene kraftig for å presse ned sidetallet. En redaktør vurderer ikke en roman ut fra hvor effektivt du har utnyttet det hvite området langs kanten av A4-arket.

Bør manuset ha sidetall?

Ja. Sidetall er en liten detalj som gjør manuset mye lettere å navigere i.

Samlaget ber uttrykkelig om paginerte manus, og Kolon krever paginering på papirmanus. Selv når forlaget ikke sier noe om det, er sidetall en fornuftig vane.

Plasser nummeret enkelt i topp- eller bunnteksten. Du trenger ikke dekorere det.

For et digitalt dokument kan en redaktør selvsagt søke, bla og kommentere uten sidetall. Men «se på side 143» er fortsatt en mer praktisk beskjed enn «gå omtrent 41 prosent ned i dokumentet, rett etter den scenen med katten».

Hvordan skal avsnittene formateres?

Vanlig skjønnlitterær brødtekst bør ha en konsekvent avsnittsstruktur.

Du kan for eksempel bruke førstelinjeinnrykk for nye avsnitt og la tekstbehandlingsprogrammet håndtere dette automatisk. Unngå å lage innrykk ved å trykke på mellomromstasten fem ganger hver gang. Slike hjemmelagde løsninger har en tendens til å flytte seg når dokumentet åpnes et annet sted.

Det samme gjelder tomme linjer. Hvis et større opphold i teksten markerer et sceneskifte, bør det være tydelig og konsekvent. Du kan bruke en tom linje eller et enkelt tegn dersom det er nødvendig å vise skillet.

Start gjerne hvert kapittel på en ny side

Når et nytt kapittel begynner, er det ryddig å starte det på en ny side. Bruk sideskift, ikke gjentatte linjeskift.

Forskjellen blir tydelig så snart du redigerer noe tidligere i dokumentet. Et sideskift flytter kapittelet automatisk til neste side. Femten tomme avsnitt flytter seg rundt og begynner før eller siden å leve sitt eget liv.

Kapitteloverskriften kan være enkel:

Hvis kapitlene har titler, bruker du naturligvis dem. Det finnes ingen grunn til å nummerere kapitlene hvis boka ikke skal ha nummererte kapitler.

Trenger manuset en tittelside?

En enkel førsteside kan være nyttig, særlig når manus sendes som et frittstående dokument.

Den kan inneholde:

• manusets tittel
• navnet ditt
• e-postadresse og telefonnummer
• eventuelt sjanger eller målgruppe dersom det er relevant
• eventuelt omtrentlig ordantall

Men ikke alle forlag trenger denne informasjonen på samme måte. En manusportal kan allerede ha registrert navn, kontaktinformasjon og prosjektopplysninger. Oktober ber på sin side om at kontaktinformasjon og eventuelt følgebrev inngår i samme dokument som manuset.

Ikke bruk tittelsiden til å designe omslaget. En sentrert tittel og navnet ditt holder lenge.

Word eller PDF: Hva bør du sende?

Send filtypen forlaget ber om.

Hvis du faktisk kan velge, har Word og PDF litt forskjellige egenskaper.

Format	Fordel	Ulempe
Word (.docx)	Enkelt å kommentere og arbeide videre i	Utseendet kan endre seg litt mellom programmer og maskiner
PDF	Bevarer layouten slik du ser den	Mindre praktisk hvis mottakeren ønsker å arbeide direkte i teksten

Aschehoug godtar både Word og PDF. Vigmostad & Bjørke krever Word for ordinær manusinnsending. Tiden godtar DOC, RTF og PDF. Det finnes altså ingen grunn til å gjøre filformatet til et spørsmål om personlig smak når forlaget allerede har svart.

Ikke send en lenke når forlaget ber om vedlegg

Et dokument i Google Drive, Dropbox eller en annen skytjeneste kan være praktisk mens du skriver. Det betyr ikke at forlaget ønsker å motta manuset som lenke.

Aschehoug sier uttrykkelig at manus må ligge som vedlegg, og at manus som bare sendes som lenke ikke blir vurdert. Oktober opplyser også at de ikke kan vurdere manus som sendes via lenker.

Eksporter eller last derfor ned riktig fil og legg den ved innsendingen når det er det forlaget ber om.

Gi filen et navn som er lett å forstå

Filnavnet trenger ikke være kreativt. Det skal være praktisk.

Et enkelt mønster er:

Navn og arbeidstittel gjør filen lett å identifisere.

Filnavn som roman_ferdig_NYEST_rettet2_ENDLIGFERDIG_v3.docx er forståelige. Alle som har skrevet lenge nok har vært der. Det er bare ikke nødvendig å invitere forlaget inn i arkivsystemet ditt.

Fjern kommentarer og spor endringer før innsending

Hvis du har fått tilbakemeldinger fra testlesere eller arbeidet med «Spor endringer», bør du gå gjennom dokumentet før du sender det.

Godta eller avvis endringene du faktisk har tatt stilling til. Fjern kommentarer som ikke skal være med. Kontroller dokumentet i vanlig lesevisning etterpå.

Du vil helst ikke sende et manus der første side fortsatt inneholder en kommentar fra en venn som sier «Denne fyren heter vel Thomas? Eller har jeg glemt hvem dette er?»

Behold selvfølgelig merknader som faktisk er ment for redaksjonen dersom forlaget har bedt om dem. Hovedregelen er bare at innsendingen bør være en ren versjon av manuset.

Ikke prøv å sette manuset som en ferdig bok

Manuset skal vurderes som tekst. Den ferdige boka vil senere få sin egen typografi, sats, sidestørrelse og design dersom den skal utgis.

Derfor trenger du vanligvis ikke:

• designe et bokomslag
• velge «bokaktig» skrifttype
• lage speilvendte innermarger som i en trykt bok
• sette teksten i et lite bokformat
• legge inn dekorative kapittelelementer
• justere teksten for å få bestemte linje- eller sideskift

Det du ser i Word er ikke en forhåndsvisning av den ferdige boka.

Cappelen Damm Akademisk sier det ganske tydelig i sin forfatterveiledning: Skrifttype og layout i Word bestemmer ikke hvordan den trykte boka kommer til å se ut. Den tekniske formateringen handler om å gjøre manuset ryddig å arbeide med.

Bruk stiler hvis manuset har mye struktur

For en vanlig roman kommer du langt med brødtekst og tydelige kapitler. Skriver du sakprosa med flere overskriftsnivåer, lister, sitater og andre elementer, er det smart å bruke tekstprogrammets innebygde stiler.

I Word betyr det for eksempel å bruke «Overskrift 1» og «Overskrift 2» i stedet for å markere en overskrift manuelt, gjøre den 17 punkt, halvfet og blå hver gang.

Fordelen er ikke bare at dokumentet ser konsekvent ut. Strukturen blir også enklere å arbeide med dersom manuset senere skal redigeres, flyttes eller settes.

Hva med bilder og illustrasjoner?

Hvis boka er avhengig av bilder, illustrasjoner, tabeller eller figurer, bør du lese forlagets egne krav ekstra nøye.

Ikke bygg en enorm fil med høyoppløselige bilder bare for sikkerhets skyld. Gyldendal har for eksempel en maksimal filstørrelse på 5 MB i sin ordinære innsendingsløsning og ber om en lavoppløselig PDF dersom filen ellers blir for stor. Forlaget opplyser at de kan be om bilder og annet materiale senere dersom de trenger det for vurderingen.

For en bildebok eller sterkt illustrert sakprosabok kan forholdet mellom tekst og bilde være avgjørende for å forstå prosjektet. Da er det naturlig at innsendingen ser annerledes ut enn et rent romanmanus.

Her bør du ikke forsøke å presse alle boktyper inn i samme manusmal.

Dikt og andre tekster der plasseringen betyr noe

I poesi, eksperimentell prosa og enkelte andre tekstformer kan selve plasseringen på siden være en del av teksten.

Da har du en god grunn til å bry deg mer om hvordan dokumentet ser ut. En PDF kan for eksempel være nyttig dersom linjebrudd, innrykk eller plassering må bevares nøyaktig, så lenge forlaget godtar formatet.

Regelen om «enkel formatering» betyr altså ikke at du skal ødelegge formmessige grep som faktisk er en del av verket. Den betyr at du bør skille mellom formatering som tilhører teksten, og pynt som prøver å etterligne ferdig bokdesign.

Hvis forlaget vil ha papirmanus

De fleste store manusmottakene er digitale, men det finnes unntak.

Kolon ber per august 2026 nye forfattere sende manus som papirutskrift og oppgir ganske konkrete krav:

Det er et godt eksempel på hvorfor du bør undersøke det konkrete forlaget først. En generell artikkel som hevder at «alle manus skal sendes som PDF» ville vært praktisk helt til du traff et forlag som vil ha en bunke A4-ark i posten.

En enkel manusmal du kan bruke

Hvis du skal sende et vanlig skjønnlitterært manus og forlaget ikke har gitt egne formateringskrav, kan du bruke dette som utgangspunkt:

Dette er en arbeidsmal, ikke en opptaksprøve. Hvis forlaget sier noe annet, endrer du dokumentet etter deres instrukser.

Sjekk dette før du sender filen

Formateringen trenger ikke ta flere dager. En siste teknisk gjennomgang er likevel verdt noen minutter.

• Er riktig manusversjon med?
• Åpner filen uten feil?
• Har dokumentet sidetall?
• Er kapitlene tydelige?
• Er skrift og avsnitt konsekvente?
• Er kommentarer og gamle endringsmarkeringer fjernet?
• Har filen et forståelig navn?
• Er dokumentet i filformatet forlaget krever?
• Er filstørrelsen innenfor eventuell grense?
• Har du kontrollert forlagets manus-side én siste gang?

Åpne gjerne den ferdige filen selv etter at du har eksportert den. Bla raskt gjennom begynnelsen, noen sider i midten og slutten. Da oppdager du fort om PDF-en mangler de siste femti sidene eller om et uventet skrifttypeskifte har overtatt kapittel 19.

God manusformatering skal nesten ikke merkes

Det beste manusoppsettet er sjelden det redaktøren legger merke til.

Teksten er lett å lese. Det er enkelt å finne frem. Filen fungerer. Kapitlene er tydelige. Ingen dekorative valg står og vifter med armene foran historien.

Bruk derfor mindre tid på å få Word-dokumentet til å ligne en bok, og mer tid på å kontrollere at det faktisk inneholder den beste versjonen av manuset.

Forlaget kan ordne bokdesignet senere. Først må de få lyst til å lese videre.

---

Ofte stilte spørsmål om formatering av manus

Må et manus være skrevet med Times New Roman?

Nei. Det finnes ikke et generelt norsk forlagskrav om Times New Roman. Hvis forlaget ikke oppgir en bestemt font, velger du en vanlig og lettlest skrifttype. Times New Roman, Arial, Calibri og Aptos er eksempler på skrifter som fungerer fint.

Skal manus ha 1,5 eller dobbel linjeavstand?

Følg forlagets krav hvis de oppgir linjeavstand. Når det ikke finnes et krav, er 1,5 linjeavstand et ryddig og lettlest utgangspunkt. Det finnes ingen universell regel om at alle norske forlag krever dobbel linjeavstand.

Bør jeg sende manus som Word eller PDF?

Send formatet forlaget ber om. Noen godtar både Word og PDF, mens andre ønsker et bestemt format. Kontroller alltid manusveiledningen før innsending.

Må manuset ha sidetall?

Det er en god idé, og enkelte forlag ber uttrykkelig om paginering. Sidetall gjør det enklere å navigere og vise til bestemte steder i et langt manus.

Skal hvert kapittel begynne på en ny side?

Det er ikke et absolutt krav, men det gir et ryddig manus. Bruk i så fall et ordentlig sideskift i tekstprogrammet fremfor å trykke Enter gjentatte ganger.

Skal jeg lage omslag til manuset?

Vanligvis ikke. Et manus trenger normalt bare en enkel presentasjon av teksten og nødvendige opplysninger om prosjektet og forfatteren. Omslag og ferdig bokdesign kommer senere dersom boka skal utgis.