Du har skrevet ferdig manuset. Kanskje har du også redigert det så mange ganger at du ikke lenger klarer å se ordet «egentlig» uten å få et lite rykk i øyet. Nå gjenstår neste steg: å sende manuset til et forlag.
Selve innsendingen er som regel mindre mystisk enn den kan virke. Det vanskelige er å vite når manuset er klart, hvilke forlag som passer, hva du skal sende med og hvor mye du bør gjøre ut av presentasjonen.
Det finnes heller ikke én standard som gjelder alle norske forlag. Noen bruker egne innsendingsløsninger, andre tar imot manus på e-post. Kravene kan variere mellom skjønnlitteratur, sakprosa og barne- og ungdomsbøker.
Kort forklart: Finn forlag som faktisk gir ut den typen bok du har skrevet, les forlagets egne retningslinjer, gjør manuset så ferdig som mulig og send nøyaktig det forlaget ber om. En ryddig innsending hjelper. Glitter, salgstale og tretten vedlegg gjør sjelden det.
1. Gjør manuset ferdig før du begynner å sende
For skjønnlitteratur er det som regel lurt å tenke på manusinnsending som noe du gjør etter at boka er skrevet og ordentlig bearbeidet, ikke som en måte å finne ut om ideen er god nok til å skrive videre på.
Det betyr ikke at manuset må være så perfekt at ingen redaktør noensinne kan foreslå en endring. Hvis et forlag ønsker å gi ut boka, vil det normalt følge mer redaksjonelt arbeid. Men du bør sende den beste versjonen du selv er i stand til å lage.
Les gjennom hele manuset på nytt. Se etter problemer med handling, karakterer, tempo og sammenheng før du bruker de siste kreftene på kommafeil. Det hjelper lite at kapittel 17 er plettfritt korrekturlest dersom kapittel 8 til 14 egentlig ikke trenger å eksistere.
- Er historien komplett?
- Har du redigert etter førsteutkastet?
- Har du fjernet scener og avsnitt du vet ikke fungerer?
- Er språk og tegnsetting gjennomgått?
- Har du lest manuset som helhet, ikke bare jobbet med enkeltsider?
Hvis du fortsatt arbeider med selve boka, kan du lese Hvordan skrive en roman: Fra idé til ferdig manus før du går videre til innsendingen.
2. Finn forlag som passer til boka du har skrevet
Det første forlaget du kommer på er ikke nødvendigvis det riktige forlaget å sende til.
Se på hvilke bøker forlaget faktisk gir ut. Har de nyere utgivelser innen samme sjanger eller for omtrent samme målgruppe som din bok? Gir de ut debutanter? Har de en redaksjon som arbeider med denne typen litteratur?
Har du skrevet en bildebok for seksåringer, er det lite poeng i å sende den til et forlag som først og fremst utgir faglitteratur for voksne. Det høres selvfølgelig ut når det står skrevet slik, men brede masseutsendelser skjer likevel.
Du trenger heller ikke finne et forlag som allerede har utgitt nøyaktig din bok. Målet er å finne en utgiver der prosjektet virker redaksjonelt relevant.
Se på utgivelsene, ikke bare beskrivelsen av forlaget
Et forlag kan beskrive seg som bredt, men den ferske boklista forteller ofte mer om hva de faktisk arbeider med.
Se gjerne på bøker som er utgitt de siste årene. Du kan undersøke:
- hvilke sjangre forlaget gir ut
- om de har bøker for din målgruppe
- om de gir ut norske originalmanus
- om de tar imot manus fra forfattere direkte
- om de har egne retningslinjer for akkurat din type bok
En kort liste over relevante forlag er mer nyttig enn femti navn du har samlet fordi alle teknisk sett driver med bøker.
3. Les retningslinjene før du lager innsendingen
Dette er kanskje det minst litterære rådet i hele artikkelen, men også et av de viktigste:
Les manusveiledningen på forlagets egen nettside før du sender noe.
Forlag bestemmer selv hvordan de vil motta manus. Ett forlag kan ønske en bestemt filtype, et annet kan bruke et skjema der du fyller inn informasjon før manuset lastes opp. Kravene kan også være forskjellige for skjønnlitteratur og sakprosa.
Derfor bør generelle råd på nettet, også denne artikkelen, alltid komme etter forlagets egne instruksjoner.
Hvis forlaget ber om hele manuset, sender du hele manuset. Ber de om et utdrag, sender du utdraget. Ber de om en prosjektbeskrivelse, bør ikke svaret være en 400 siders roman med meldingen «tenkte dere kunne se på denne i stedet».
4. Hva skal du vanligvis sende til forlaget?
Hva innsendingen skal inneholde avhenger av forlaget og boktypen. Det vanligste er likevel at forlaget trenger selve teksten og nok informasjon til å forstå hva de har mottatt og hvem den kommer fra.
Selve manuset
For et ferdig skjønnlitterært prosjekt bør du som utgangspunkt ha et komplett manus klart. Flere norske forlag ber uttrykkelig skjønnlitterære forfattere om å sende et så ferdig eller fullstendig manus som mulig.
For sakprosa kan situasjonen være annerledes. Enkelte forlag vurderer også bokideer og prosjektskisser før hele boka er skrevet. Da vil de gjerne vite hva boka skal handle om, hvem den er skrevet for, hvordan den er tenkt bygget opp og hvorfor du er riktig person til å skrive den.
Skjønnlitteratur
Ha som hovedregel et gjennomarbeidet, komplett manus klart før du sender inn. Følg forlagets beskjed dersom de ønsker noe annet.
Sakprosa
Et forlag kan være villig til å vurdere en bokidé eller prosjektbeskrivelse før hele manuset finnes, særlig når konsept, målgruppe og forfatterens bakgrunn er viktige for prosjektet.
Kontaktinformasjon
Gjør det enkelt å se hvem som har sendt teksten. Oppgi navn og den kontaktinformasjonen forlaget ber om.
Hvis innsendingen skjer gjennom et eget skjema, blir mye av dette gjerne registrert der. Sender du på e-post, bør navn og kontaktinformasjon være tydelig tilgjengelig uten at redaktøren må lete etter det i dokumentet.
En kort presentasjon
Noen forlag ber om en kort presentasjon av deg eller prosjektet. Hold den relevant.
Du trenger ikke skrive en selvbiografi fra barneskolens første stilkonkurranse og frem til i dag. Fortell kort hvem du er, hva du har skrevet og eventuell erfaring eller bakgrunn som faktisk er relevant for boka.
Synopsis hvis det er ønsket
Et synopsis er en komprimert fremstilling av historien fra begynnelse til slutt. Det er ikke det samme som en fristende baksidetekst, og det skal normalt ikke slutte akkurat før den store avsløringen for å «holde på spenningen».
Hvis du trenger et synopsis til innsendingen, finner du en egen guide i Hva er et synopsis? Slik skriver du synopsis til bok eller film.
5. Hvordan bør selve manuset se ut?
Først og fremst skal det være lett å lese.
Ikke forsøk å designe Word-dokumentet som en ferdig bok. Forlaget trenger et manus de kan lese og arbeide med, ikke ditt forslag til hvordan boka skal se ut i bokhandelen.
Bruk en vanlig, tydelig skrifttype og en skriftstørrelse som er behagelig å lese. Sørg for ryddige avsnitt og kapitler. Unngå dekorative fonter, kompliserte sideoppsett og grafiske sprell som ikke er nødvendige for å forstå teksten.
Det viktigste er likevel forlagets egne krav. Dersom de oppgir ønsket filformat eller andre instrukser, følger du dem.
Et enkelt prinsipp: Manuset skal se ut som et manus, ikke som en hjemmelaget førsteutgave av boka. Omslagsdesign kan vente. Redaktøren skal først og fremst lese ordene.
6. Skriv en kort og ryddig melding
Hvis du sender manuset på e-post eller får et felt der du kan presentere prosjektet, trenger du ikke selge boka som om du har fått tretti sekunder på direktesendt TV.
En enkel presentasjon kan fortelle:
- hva manuset heter
- hva slags bok det er
- hvem boka er skrevet for, dersom det er relevant
- at manuset er vedlagt eller lastet opp
- kort relevant informasjon om deg selv
For eksempel:
Hei,
Jeg sender inn romanmanuset Det siste huset ved fjorden til vurdering. Det er en samtidsroman på omtrent 78 000 ord om to søstre som vender tilbake til barndomshjemmet etter morens død.
Manuset er komplett og ligger vedlagt. Jeg heter Nora Hansen og bor i Trondheim. Dette er mitt første romanmanus.
Vennlig hilsen
Nora Hansen
Mer trenger ikke en første melding nødvendigvis å gjøre.
Følgebrevet kan være viktig, men det skal ikke forsøke å kompensere for teksten. Det er manuset du ønsker at forlaget skal bli interessert i.
7. Følg forlagets innsendingmetode
Ikke anta at alle forlag ønsker manus på samme måte.
Forlag kan bruke egne manusportaler, nettskjemaer eller e-postadresser til bestemte redaksjoner. Enkelte oppgir også at manus ikke skal sendes på papir.
Bruk den kanalen forlaget selv ber deg bruke. Ikke send manuset direkte til en tilfeldig redaktør du har funnet på LinkedIn fordi det føles mer personlig. Det kan først og fremst føles mer personlig for redaktøren.
Kontroller også at du faktisk har lagt ved riktig fil før du trykker «send». Det er et undervurdert tidspunkt å oppdage at vedlegget heter roman_NY_nyest_FAKTISK_FERDIG_3.docx, men et enda bedre tidspunkt enn etterpå.
8. Lag en enkel oversikt over hvor du har sendt manuset
Så snart manuset er sendt til mer enn ett sted eller over en lengre periode, er det lett å miste oversikten.
Lag derfor et enkelt dokument eller regneark. Du kan notere:
- forlag
- dato for innsending
- hvilken versjon av manuset du sendte
- eventuelle spesielle krav fra forlaget
- oppgitt vurderingstid dersom forlaget har gitt en
- svar eller annen oppfølging
Dette blir særlig nyttig dersom du senere reviderer manuset. Da slipper du å lure på om et bestemt forlag fikk versjonen før eller etter at du fjernet den litt uheldige fortellerstemmen i kapittel seks.
9. Hva skjer etter at manuset er sendt?
Da begynner den delen av forfatterarbeidet som først og fremst består av å ikke gjøre noe.
Manuset går inn i forlagets vurderingsprosess. Hvordan denne foregår, hvor lang tid den tar og hva slags svar du kan forvente, varierer fra forlag til forlag.
Noen forlag oppgir en omtrentlig behandlingstid. Andre forklarer at de bare kontakter forfattere de ønsker å gå videre med. Les derfor informasjonen du fikk ved innsending før du begynner å tolke stillheten.
Unngå å purre etter noen få dager. Hvis forlaget har oppgitt en vurderingstid, bør du i utgangspunktet la den passere. Har de egne regler for oppfølging, følger du naturligvis dem.
Betyr avslag at manuset er dårlig?
Nei. Men det betyr heller ikke automatisk at forlaget tok feil.
Et manus kan bli avslått av mange grunner. Forlaget kan mene at teksten ikke er sterk nok, at prosjektet ikke passer inn i utgivelsesprofilen, at de allerede arbeider med lignende bøker eller at de ikke ser en tydelig plass for boka på listen sin.
Et standardavslag forteller deg ofte svært lite om hvilken av disse forklaringene som gjelder.
Får du derimot en personlig tilbakemelding fra en redaktør, særlig en konkret invitasjon til å arbeide videre med bestemte sider av manuset, er det verdt å lese nøye. Du trenger ikke følge enhver kommentar ukritisk, men konkret redaksjonell interesse er noe annet enn et standardbrev.
Vanlige feil når du sender manus til forlag
De fleste feilene er mindre dramatiske enn mange frykter. En skrivefeil i e-posten ødelegger neppe et fantastisk romanmanus. Likevel finnes det noen ting som er enkle å unngå.
Du sender før teksten er klar
Utålmodighet er forståelig etter et langt skriveprosjekt. Men «jeg kan jo bare sende og se hva de synes» bruker opp en mulighet til å presentere boka på sitt beste.
Du ignorerer forlagets instrukser
Har forlaget tatt seg tid til å forklare hvordan de ønsker manus, er det liten grunn til å demonstrere kreativ frihet akkurat der.
Du sender til et tilfeldig utvalg forlag
Velg forlag ut fra hva de faktisk gir ut. En målrettet innsending sparer både deg og mottakeren for tid.
Du bruker presentasjonen til å forklare hvorfor boka er genial
«Denne romanen kommer til å revolusjonere norsk litteratur» gir redaktøren lite nyttig informasjon.
Fortell heller hva slags manus du sender. La teksten få demonstrere resten.
Du prøver å gjøre boka ferdig designet
Forfatterens jobb ved manusinnsending er å presentere teksten. Omslag, typografi og ferdig bokdesign hører vanligvis til langt senere i prosessen.
Sjekkliste før du trykker på send
- Manuset er så gjennomarbeidet som du kan gjøre det nå.
- Forlaget gir ut bøker som er relevante for prosjektet ditt.
- Du har lest forlagets gjeldende regler for manusinnsending.
- Du sender riktig dokument eller utdrag.
- Filtypen følger eventuelle krav.
- Navn og kontaktinformasjon er med.
- Eventuell presentasjon er kort og relevant.
- Eventuelt synopsis eller prosjektbeskrivelse er lagt ved hvis det er ønsket.
- Du bruker forlagets riktige e-postadresse, skjema eller manusportal.
- Du har kontrollert vedlegget én siste gang.
Manusinnsending handler mest om å gjøre det enkelt å lese boka
Du trenger ikke finne på et triks som får redaktøren til å åpne akkurat ditt manus først. Du trenger heller ikke skrive den perfekte e-posten som gjør at forlaget bestemmer seg før første side er lest.
Jobben din er mer jordnær: Send et godt og gjennomarbeidet manus til et forlag som kan være riktig for boka. Følg retningslinjene. Presenter prosjektet tydelig. Sørg for at det praktiske ikke står i veien for teksten.
Så trykker du på send.
Det er et lite klikk etter svært mange timer med arbeid. Det er lov at det kjennes større enn det ser ut.
Ofte stilte spørsmål om å sende manus til forlag
Må boka være helt ferdig før jeg sender den til forlag?
For skjønnlitteratur bør du normalt ha et komplett og grundig bearbeidet manus før innsending, med mindre forlaget sier noe annet. For sakprosa kan enkelte forlag også vurdere bokideer, prosjektskisser eller deler av et planlagt manus.
Må jeg ha skrevet synopsis?
Ikke nødvendigvis. Kravene varierer mellom forlag og typer manus. Hvis forlaget ber om synopsis, bør du sende det. Følg alltid retningslinjene på forlagets egen nettside.
Kan jeg sende manus til flere forlag?
Det kan være mulig, men du bør kontrollere retningslinjene til hvert enkelt forlag før du sender samme manus flere steder. Noen forlag kan ha egne ønsker eller regler om dette.
Hvor lang tid tar det å få svar?
Det varierer betydelig. Enkelte forlag oppgir en forventet vurderingstid, mens andre bare kontakter forfattere de ønsker å gå videre med. Sjekk informasjonen hos forlaget du har sendt til.
Trenger jeg å kjenne noen i forlagsbransjen?
Nei. Norske forlag som tar imot åpne manus har egne kanaler for innsending. Et relevant og godt bearbeidet manus kan sendes inn gjennom disse uten at du allerede har en personlig kontakt i forlaget.
Bør jeg betale et forlag for å vurdere manuset?
Vanlig manusinnsending til et tradisjonelt forlag innebærer ikke at forfatteren betaler forlaget for å få manuset vurdert. Betalte manusvurderinger og andre publiseringsmodeller er egne tjenester og bør vurderes separat.