Hvordan skrive barnebok: En guide for nybegynnere

Å skrive for barn kan se enkelt ut. Setningene er gjerne kortere, bøkene tynnere og hovedpersonen trenger sjelden å gruble over boliglånsrenten.

Men enkel tekst er ikke det samme som enkel skriving.

En god barnebok må være tydelig uten å bli flat, morsom uten å anstrenge seg, spennende uten å miste leseren og skrevet med respekt for et publikum som merker kjedelige partier raskere enn de fleste voksne.

Hvis du vil skrive din første barnebok, trenger du heldigvis ikke kjenne alle reglene før du begynner. Du trenger en idé, en noenlunde klar forestilling om hvem boka er for, og vilje til å skrive om mer enn én gang.

Start med å bestemme hvem boka er for

«Barn» er ikke én målgruppe.

En treåring som får boka lest høyt på sengekanten møter teksten på en helt annen måte enn en niåring som leser selv. En tolvåring vil igjen ha andre forventninger til språk, konflikter, humor og karakterer.

Før du kommer særlig langt, bør du derfor vite omtrent hvilken type bok du skriver.

Type bok	Hva teksten ofte trenger
Bildebok	En enkel og tydelig idé, få hovedpersoner, visuelt potensial og tekst som gir plass til illustrasjonene.
Høytlesningsbok	God rytme, tydelige scener, humor, gjentakelser og formuleringer som fungerer når de sies høyt.
Lettlestbok	Oversiktlig handling, tilgjengelig språk, korte avsnitt og god fremdrift uten at historien blir barnslig.
Kapittelbok	En større konflikt, mer karakterutvikling, tydelige kapitler og nok driv til at leseren vil videre.
Roman for eldre barn	Mer sammensatte personer, større emosjonell dybde og konflikter som kan utvikle seg over tid.

Du trenger ikke treffe en bestemt alder på måneden. «Denne boka er for barn rundt sju til ni år» er mer enn presist nok når du starter.

Det viktige er at du skriver med et faktisk barn i tankene, ikke med det abstrakte fenomenet «unge lesere» sittende høytidelig rundt et konferansebord.

Finn en idé som kan bli til en historie

En idé er ikke nødvendigvis en historie.

«En bok om en jente som er redd for mørket» er et tema. Det kan bli en historie, men først når noe skjer.

Nå har vi et problem, et mål og en grunn til å handle.

Et nyttig spørsmål når du utvikler ideen, er:

Hva ønsker hovedpersonen, og hva gjør det vanskelig å få det?

Dette fungerer enten du skriver om en prinsesse, en skoleklasse, et spøkelse, en fotballspiller eller en meitemark med urealistisk høye ambisjoner.

La barnet være hovedpersonen i sin egen historie

I mange gode barnebøker er det barnet selv som forsøker, feiler, velger og løser problemer.

Det betyr ikke at voksne må være dumme, fraværende eller fanget på en fjern forskningsstasjon i Antarktis. Men hvis mamma ordner alt så snart problemet blir vanskelig, har hovedpersonen lite igjen å gjøre.

La derfor barnet få påvirke handlingen.

• Barnet bestemmer seg for å undersøke den mystiske lyden.
• Barnet skjuler noe og må håndtere konsekvensene.
• Barnet prøver en dårlig løsning før en bedre.
• Barnet tør til slutt å gjøre noe som var vanskelig i begynnelsen.

Hovedpersonen trenger ikke være modig hele tiden. Det er ofte langt mer interessant å lese om noen som er redd og gjør noe likevel.

Kom raskt til det interessante

Barnelesere har ingen kontraktfestet plikt til å gi deg femti sider på å «bygge opp universet».

Du trenger heller ikke begynne med alarmklokker, eksplosjoner eller en drage gjennom kjøkkenvinduet. Men ganske tidlig bør leseren forstå at noe er på gang.

Den andre starten reiser spørsmål. Hvem har skrevet brevet? Hvorfor skal pappa ikke se det? Hva gjør Emma nå?

Nysgjerrighet er et av de beste fremdriftsmidlene du har.

Skriv enkelt, men ikke kjedelig

Å skrive for barn betyr ikke at alle setninger må bestå av fire ord og et punktum.

Tilpass språket til leseren, men behold liv, rytme og personlighet.

Konkrete ord hjelper. Det er lettere å se «en sølete gul gummistøvel midt på kjøkkenbordet» enn «en merkelig gjenstand».

Ikke forklar følelsene hvis scenen kan vise dem

Barn forstår mer mellom linjene enn voksne forfattere av og til gir dem æren for.

Du trenger ikke alltid skrive:

Oskar ble veldig lei seg fordi bestevennen ikke hadde invitert ham i bursdagen.

Du kan la handlingen gjøre en del av arbeidet:

Oskar brettet invitasjonen han hadde funnet på gulvet, én gang, to ganger, fire ganger. Så dyttet han den helt ned i sidelomma på sekken.

Den andre versjonen lar leseren oppleve situasjonen i stedet for å få fasiten utdelt.

Dette gjelder ikke bare triste scener. Sinne, sjalusi, forelskelse, redsel og stolthet blir ofte sterkere når de får komme til uttrykk gjennom det karakteren gjør.

Dialog skal høres ut som barn, ikke som voksne i små klær

Dialog er en vanlig snubletråd i barnebøker.

Barn kan være kloke, presise, absurde, morsomme og brutalt direkte. De holder derimot sjelden små foredrag for å forklare temaet i boka.

Les dialogen høyt. Hvis du snubler i replikkene, vil en høytlesende forelder sannsynligvis gjøre det samme.

Gi historien en konflikt som betyr noe for barnet

Konflikten trenger ikke være enorm.

For en voksen kan det virke lite dramatisk å miste favorittbamsen, ikke få sitte ved siden av bestevennen eller måtte gå inn i et mørkt rom. For barnet i historien kan det være dagens største katastrofe.

Det avgjørende er at hovedpersonen bryr seg.

• Vil hun få en venn?
• Vil han vinne kampen?
• Vil de finne katten før foreldrene oppdager at den er borte?
• Vil hun tørre å sove uten nattlys?
• Vil han skjule at han ødela noe?

Når ønsket er tydelig, blir det også lettere å bygge handlingen. Legg hindringer mellom hovedpersonen og det han eller hun ønsker.

La ting bli vanskeligere underveis

En historie blir sjelden særlig spennende hvis hovedpersonen finner riktig løsning på første forsøk.

La barnet prøve. Og la forsøket gjerne gjøre problemet litt verre.

Du trenger ikke gjøre hver historie til en actionfilm. Prinsippet fungerer like godt i en stille bok om vennskap. Konflikten kan vokse følelsesmessig i stedet for fysisk.

Pass på voksenstemmen

Voksne skriver gjerne barnebøker fordi de har noe de vil fortelle barn.

Det er forståelig. Problemet oppstår når historien blir en forkledd undervisningstime.

Hvis du ønsker å skrive om vennskap, mobbing, klima, sorg, skjermbruk eller det å være annerledes, kan temaet gjerne være viktig. Men karakterene må fortsatt få være mennesker, og historien må få være en historie.

Et budskap som bæres av en god historie blir husket. Et budskap som stopper historien for å holde tale, merkes.

Hvis du kjenner trang til å avslutte med «og derfor lærte alle at det er viktig å dele», kan du forsøke å slette setningen først. Leseren har muligens allerede skjønt det.

Hvis du skriver bildebok, må du gi illustrasjonene plass

En bildebok er ikke en vanlig tekst som tilfeldigvis får noen tegninger ved siden av.

Tekst og bilde forteller historien sammen.

Det betyr at teksten ikke trenger å beskrive alt leseren kan se på illustrasjonen.

I den andre versjonen kan illustrasjonen vise sofaen, bordet, katten, rotet, rommet og kanskje noe Leo ennå ikke har sett.

Du trenger heller ikke være illustratør for å skrive bildebok. Det viktigste i manusfasen er å tenke visuelt og unngå å bruke teksten til å beskrive hvert eneste bilde.

Tenk på rytmen i boka

Særlig i bøker som skal leses høyt, betyr rytme mye.

Varier korte og lengre setninger. Bruk gjentakelser når de har en funksjon. La morsomme eller dramatiske poenger få stå på riktig sted.

Gjentakelse er spesielt nyttig fordi barnet etter hvert kan forstå mønsteret og glede seg til det som kommer.

Mandag banket monsteret på døra.

Tirsdag banket monsteret på vinduet.

Onsdag lå monsteret i badekaret.

«Nå begynner dette å bli upraktisk», sa pappa.

Et tydelig mønster skaper forventning. Bruddet på mønsteret skaper ofte humoren.

Ikke vær redd for vanskelige følelser

Bøker for barn trenger ikke være lykkelige fra første side til siste.

Barn opplever sorg, ensomhet, sinne, skam, konflikter, redsel og tap. Litteratur kan gi dem et trygt sted å møte slike følelser.

Det betyr ikke at alt passer for alle aldersgrupper. Måten du skriver om alvorlige temaer på bør tilpasses leseren. Men å gjøre historien følelsesmessig tannløs av frykt for at barn skal møte noe vanskelig, kan gjøre boka mindre sann.

Trygghet handler heller ikke alltid om at alt blir perfekt til slutt. Noen ganger holder det at hovedpersonen har forstått noe, fått hjelp eller oppdaget at problemet kan håndteres.

Les teksten høyt

Dette er et av de enkleste og mest nyttige rådene når du skriver for barn.

Les hele teksten høyt for deg selv.

Da hører du raskt:

• setninger som er for lange
• ord som gjentas unødvendig
• dialog som høres skrevet ut
• steder der tempoet stopper opp
• formuleringer som er vanskelige å si

Hvis du skriver en bok som skal leses høyt for små barn, er dette ekstra viktig. Teksten skal ikke bare fungere for barnet som hører. Den bør helst også være levelig for den voksne som leser boka for syttende gang samme uke.

Test historien på barn, men tolk tilbakemeldingene

Hvis du har mulighet, kan det være svært nyttig å lese teksten for barn i riktig aldersgruppe.

Legg merke til hvor de følger med, hvor de ler, hvor de stiller spørsmål og hvor oppmerksomheten begynner å vandre mot en tilfeldig sokk på gulvet.

Du trenger heller ikke spørre «Var boka bra?».

Spør heller:

• Hvem likte du best?
• Var det noe du ikke skjønte?
• Hvor trodde du historien skulle ende?
• Var det et sted som var kjedelig?
• Hva var det morsomste eller skumleste?

Barn er ofte gode lesere, men ikke nødvendigvis ferdige redaktører. Hvis et barn sier «Jeg vil at det skal komme en dinosaur», betyr det ikke automatisk at manus trenger en dinosaur. Det kan bety at scenen trenger mer spenning.

Vanlige feil når man skriver sin første barnebok

Noen problemer går igjen i mange tidlige manus.

Historien starter for tidlig

Vi trenger vanligvis ikke se hovedpersonen våkne, spise frokost og finne sokkene før historien begynner. Prøv å starte nærmere det første interessante øyeblikket.

Forfatteren forklarer alt

La leseren trekke noen konklusjoner selv. Vis oss handling, reaksjoner og detaljer.

Alle voksne har rett

Voksne kan ta feil, være slitne, misforstå og si dumme ting. Det gjør dem ofte langt mer troverdige.

Barnet høres ut som en voksen

Vær særlig oppmerksom på dialog, indre tanker og lange refleksjoner. Spør deg om dette faktisk høres ut som stemmen til karakteren du har skapt.

Budskapet tar over

Hvis alle personer og hendelser bare finnes for å demonstrere hva leseren bør lære, vil historien fort føles konstruert.

Problemet løses av en voksen

La hovedpersonen være delaktig i løsningen. Det er tross alt hennes historie.

En enkel oppskrift på din første historie

Hvis du har en idé, men ikke vet hvordan du skal komme i gang, kan du prøve denne modellen:

1. Hvem handler historien om?
   Velg én tydelig hovedperson.
2. Hva ønsker hovedpersonen?
   Ønsket kan være stort eller lite, men det må bety noe.
3. Hva står i veien?
   Skap et problem som ikke løser seg umiddelbart.
4. Hva prøver hovedpersonen?
   La første løsning gjerne mislykkes.
5. Hva blir vanskeligere?
   Øk innsatsen eller de følelsesmessige konsekvensene.
6. Hva må hovedpersonen til slutt gjøre?
   La løsningen kreve et valg, en innsats eller en forandring.
7. Hva er annerledes etterpå?
   Vis at reisen faktisk har hatt betydning.

Skriv ferdig før du prøver å gjøre alt perfekt

Mange førstegangsforfattere bruker mye tid på de første sidene.

De finpusser starten, bytter ett ord, flytter et komma, leser starten igjen, bytter ordet tilbake og begynner etter hvert å mistenke kommaet for å ha personlige motiver.

Prøv heller å komme gjennom hele historien.

Førsteutkastet skal først og fremst vise deg hva historien faktisk er. Når du kjenner slutten, er det mye lettere å se hva begynnelsen trenger.

Når du redigerer, kan du se etter:

• scener som ikke fører historien videre
• forklaringer leseren ikke trenger
• steder der hovedpersonen blir passiv
• dialog som kan strammes inn
• muligheter for mer konkrete detaljer
• partier der spenningen forsvinner

Skriver du en lengre barneroman, gjelder mange av de samme prinsippene som i annen romanfiksjon. Du kan også lese Hvordan skrive en roman: Fra idé til ferdig manus for mer om idéutvikling, struktur, førsteutkast og redigering.

Må en barnebok ha en lykkelig slutt?

Nei. Men slutten bør føles meningsfull.

I bøker for yngre barn vil en viss trygghet ofte passe godt. Problemet trenger likevel ikke være fullstendig borte.

En historie om sorg trenger ikke slutte med at sorgen forsvinner. En historie om sjenanse trenger ikke ende med at hovedpersonen holder tale foran hele skolen.

Det kan holde at noe har flyttet seg.

I begynnelsen tør Mina ikke gå inn i klasserommet alene. På siste side står hun fortsatt utenfor døra et øyeblikk. Så går hun inn.

Det er en liten handling. For Mina kan den være enorm.

Spørsmål mange nybegynnere har om å skrive barnebok

Må jeg ha barn selv for å skrive barnebok?

Nei. Men du må være interessert i hvordan barn tenker, snakker, leker, bekymrer seg og opplever verden. Les mye nyere barnelitteratur for aldersgruppen du vil skrive for, og vær nysgjerrig på faktiske barn fremfor minner om hvordan du tror barn var da du selv var liten.

Hvor lang bør en barnebok være?

Det kommer helt an på alder, sjanger og format. En bildebok og en roman for en tolvåring er to svært forskjellige prosjekter. Bestem først hva slags bok du skriver, og sammenlign gjerne med nyere utgitte bøker for den samme målgruppen.

Bør jeg skrive i jeg-form eller tredjeperson?

Begge deler fungerer. Jeg-form gir ofte tett kontakt med hovedpersonen, mens tredjeperson kan gi litt mer fleksibilitet. Velg perspektivet som gjør det lettest for leseren å oppleve historien gjennom hovedpersonen.

Kan jeg bruke vanskelige ord i en barnebok?

Ja, så lenge sammenhengen hjelper leseren og språket passer boka. Barn trenger ikke forstå absolutt hvert ord for å forstå en historie. Problemet oppstår først når teksten blir unødvendig tung eller full av ord forfatteren bruker for å imponere andre voksne.

Må barnebøker ha et moralsk budskap?

Nei. En barnebok kan være morsom, spennende, rar, trist eller eventyrlig uten å undervise leseren. Mange historier har naturligvis temaer og verdier, men de fungerer best når de vokser ut av handlingen og karakterene.

Det viktigste rådet er å ta barnet på alvor

Barn trenger ikke forenklede mennesker, ufarlige følelser eller historier der voksne alltid vet best.

De trenger historier som vekker nysgjerrighet, får dem til å le, kjenne seg igjen, bli litt redde, bli overrasket eller forstå noe de ikke hadde ord for fra før.

Så begynn med en person som ønsker seg noe. Gi personen et problem. Se hva som skjer.

Du kan bekymre deg for resten når førsteutkastet finnes.