Hvordan få gitt ut en bok? Forlag, hybrid eller selvpublisering

Det finnes mer enn én måte å få gitt ut en bok på.

Du kan bli antatt av et tradisjonelt forlag. Du kan kjøpe eller medfinansiere deler av utgivelsen gjennom en aktør som tilbyr en hybridmodell. Eller du kan bli din egen utgiver og selv ta ansvar for veien fra manus til bok.

Alle tre kan ende med en fysisk bok du kan holde i hånden. Det betyr ikke at veien dit, økonomien eller ansvarsfordelingen er den samme.

Tre veier fra manus til utgitt bok

Den enkleste måten å forstå forskjellene på er å spørre hvem som betaler, hvem som bestemmer og hvem som gjør arbeidet.

Modell	Hvem finansierer utgivelsen?	Hvem gjør forlagsjobben?	Forfatterens kontroll
Tradisjonelt forlag	Forlaget	Forlaget	Delt med forlaget gjennom avtalen
Hybrid / medfinansiering	Forfatteren helt eller delvis	Aktøren og forfatteren	Varierer mye
Selvpublisering	Forfatteren	Forfatteren organiserer arbeidet selv	Vanligvis høy

Ingen av modellene kan vurderes bare etter hvor pen nettsiden er eller hvor fint det føles å få beskjed om at noen vil «utgi» boka.

Det avgjørende er hvilken avtale du faktisk får, hvem som tar risikoen, hvilke tjenester som er inkludert og hva som skjer med rettighetene og inntektene dine etterpå.

1. Gi ut boka på et tradisjonelt forlag

Når folk sier at de ønsker å «bli utgitt på forlag», er det vanligvis denne modellen de mener.

Du sender inn et manus eller et bokprosjekt. Forlaget vurderer det og bestemmer om de ønsker å satse egne penger og ressurser på å utvikle, produsere og selge boka.

Blir prosjektet antatt, inngår forfatter og forlag en avtale som regulerer blant annet rettighetene forlaget får, hvilke formater boka kan utgis i og hvilket vederlag forfatteren skal ha.

Et tradisjonelt forlag kan være stort eller lite. Det avgjørende er ikke antall ansatte eller hvor kjent logoen er. Det sentrale er den økonomiske modellen: Forlaget investerer i boka og tjener penger dersom utgivelsen selger.

Hva gjør forlaget?

Arbeidsdelingen varierer mellom prosjekter, men et ordinært forlag vil typisk håndtere eller finansiere områder som:

• redaksjonelt arbeid med manuset
• språkvask og korrektur
• omslag og bokdesign
• ombrekking og produksjon
• trykking eller digital produksjon
• metadata og registrering
• distribusjon
• salg mot bokhandel og andre kanaler
• deler av markedsføringen og lanseringen

Forfatteren slipper dermed å bygge en liten bokbedrift på siden av skrivearbeidet.

Til gjengjeld får du heller ikke bestemme alt alene. En redaktør kan mene at tredje del må skrives om. Forlaget bestemmer gjerne mye rundt omslag, format, pris, utgivelsestidspunkt og markedsarbeid.

Må du betale for å bli utgitt?

Ikke i den tradisjonelle forlagsmodellen.

Her er det forlaget som investerer i prosjektet. Forfatterens betaling går motsatt vei: Avtalen regulerer hvilket vederlag du mottar for at forlaget får bestemte rettigheter til å utgi verket.

I norsk bokbransje finnes det normalkontrakter for blant annet skjønnlitteratur og sakprosa. Disse regulerer sentrale forhold mellom forfatter og forlag, blant annet rettigheter og økonomisk vederlag.

Fordeler med tradisjonelt forlag

• Du tar normalt ikke den økonomiske produksjonsrisikoen.
• Du får tilgang til redaktører og andre fagfolk.
• Forlaget har etablerte systemer for produksjon og distribusjon.
• Forlaget har kontakt med bokhandel, presse og andre deler av bokbransjen.
• Du kan konsentrere mer av tiden om selve teksten.

Ulemper med tradisjonelt forlag

• Det er vanskelig å bli antatt.
• Prosessen kan ta lang tid.
• Du må dele beslutninger om boka med forlaget.
• Forlaget får avtalte rettigheter til å utnytte verket.
• Du beholder bare en del av inntektene fra hvert solgte eksemplar.

Den siste ulempen må ses i sammenheng med hvem som betaler regningen. En høyere andel av inntektene er ikke nødvendigvis bedre dersom du samtidig må betale redaktør, designer, trykkeri, distribusjon og markedsføring selv.

2. Gi ut gjennom hybridforlag eller medfinansiering

Her blir begrepene fort mer uklare.

«Hybridforlag» brukes om forskjellige modeller, og det finnes ikke én standardpakke som alle aktører følger. Fellestrekket er gjerne at forfatteren betaler hele eller deler av kostnadene, mens en virksomhet organiserer flere av tjenestene som trengs for å lage og publisere boka.

Det kan for eksempel omfatte redaktør, språkvask, omslag, ombrekking, trykk, registrering og noe markedsføring.

For en forfatter som ønsker profesjonell hjelp, men ikke vil administrere alle leverandørene selv, kan dette være en praktisk modell.

Problemet oppstår hvis du tror du har fått det samme tilbudet som ved en tradisjonell antakelse, mens du i realiteten har fått et tilbud om å kjøpe en publiseringstjeneste.

Hybrid er ikke én bestemt kvalitetsgaranti

En aktør som tar betaling kan bruke dyktige redaktører, designere og produksjonsfolk og levere en svært profesjonell bok. En annen kan tilby langt mindre for pengene.

Derfor er spørsmålet «Er hybridforlag bra eller dårlig?» litt for enkelt.

Spør heller:

• Hva koster det totalt?
• Hva får jeg konkret for pengene?
• Hvem velger redaktør og designer?
• Hvem eier ISBN og står som utgiver?
• Hvem beholder rettighetene?
• Hvordan fordeles inntektene?
• Hvor lenge varer avtalen?
• Kan jeg avslutte avtalen og ta boka med meg?
• Hva betyr «distribusjon» helt konkret?
• Hva betyr «markedsføring» i antall timer, tiltak og kanaler?

Den siste delen er viktig. «Vi markedsfører boka» kan bety alt fra en planlagt lanseringskampanje til at tittelen legges på en nettside og får ett innlegg i sosiale medier.

Betaling bør gjøre deg mer kritisk, ikke mindre

Det kan føles stort å få en positiv vurdering av et manus. Hvis vurderingen samtidig leder direkte til et kostbart tilbud, bør du klare å skille de to tingene fra hverandre.

Spør deg selv om du ville kjøpt tjenesten dersom tilbudet hadde kommet fra et produksjonsselskap som sa:

Vi kan hjelpe deg med å redigere, designe, produsere og distribuere boka for denne prisen.

Hvis svaret er ja, kan tilbudet være verdt å undersøke videre.

Hvis det først blir attraktivt fordi du opplever betalingen som en bekreftelse på at du er blitt «antatt», bør du lese avtalen en gang til.

Fordeler med en hybridmodell

• Du kan få profesjonell hjelp uten å bli antatt av et tradisjonelt forlag.
• Én aktør kan koordinere flere deler av produksjonen.
• Utgivelsen kan ofte gjennomføres raskere enn en tradisjonell forlagsprosess.
• Du kan i enkelte avtaler beholde større kontroll eller en større andel av inntektene.

Ulemper med en hybridmodell

• Du tar hele eller deler av den økonomiske risikoen.
• Pris og innhold varierer mye mellom aktører.
• En høy pris garanterer ikke salg.
• Distribusjon betyr ikke nødvendigvis at boka får fysisk plass i bokhandlene.
• Kontrakten kan gi aktøren rettigheter samtidig som du betaler produksjonskostnadene.

3. Selvpublisering: Du blir ditt eget forlag

Ved selvpublisering venter du ikke på at et forlag skal velge boka. Du bestemmer selv at den skal utgis.

Det gir stor frihet. Det gir også en ganske imponerende mengde nye arbeidsoppgaver.

Som selvpubliserende forfatter må du enten gjøre arbeidet selv eller kjøpe hjelp til det du ikke kan eller bør gjøre alene.

Det kan innebære:

• manusutvikling og redaktørarbeid
• språkvask
• korrektur
• omslagsdesign
• ombrekking
• e-bokproduksjon
• eventuell lydbokproduksjon
• ISBN og metadata
• trykking eller print-on-demand
• lager og distribusjon
• kontakt med forhandlere
• markedsføring
• økonomi og administrasjon

Du trenger ikke personlig være god til alt dette. Å selvpublisere profesjonelt handler ofte nettopp om å vite hvilke jobber du bør sette bort til mennesker som kan dem bedre enn deg.

Selvpublisering betyr ikke at du må trykke 1000 bøker

En av de største forskjellene fra tidligere er at en forfatter ikke nødvendigvis trenger å fylle garasjen med pappesker før boka kan selges.

Print-on-demand gjør det mulig å produsere fysiske eksemplarer etter hvert som de bestilles. Du kan også velge et mindre opplag dersom økonomien blir bedre med vanlig trykk.

Hva som lønner seg avhenger blant annet av bokformat, sidetall, forventet salg, stykkpris og hvor mye lager du ønsker å sitte med.

E-bøker har naturligvis ingen fysisk lagerkostnad, men må fortsatt produseres teknisk og distribueres til aktuelle salgskanaler.

Kan en selvpublisert bok komme i norsk bokhandel?

Ja, men det er viktig å skille mellom å være bestillbar og å stå fysisk utstilt i butikk.

En norsk utgiver kan inngå avtale med Bokbasen og registrere utgivelsen slik at informasjon om boka blir tilgjengelig for bokhandlere og nettbokhandlere som bruker Bokbasens tjenester. For fysisk distribusjon kan utgiveren enten håndtere bestillinger selv eller bruke en distribusjonssentral.

Det betyr ikke automatisk at den lokale bokhandelen bestiller inn ti eksemplarer og setter dem på bordet ved inngangen.

Trenger du ISBN når du gir ut selv?

Skal boka registreres i Bokbasen, må den ha ISBN. ISBN tildeles i Norge gjennom Nasjonalbiblioteket.

Ulike utgaver og formater kan kreve egne ISBN-numre. Du bør derfor sette deg inn i reglene før du registrerer papirbok, e-bok og eventuelle andre utgaver.

ISBN er ikke en kvalitetsgodkjenning. Det er et identifikasjonsnummer som gjør det mulig å identifisere en bestemt bokutgave i systemene som brukes av blant annet bokhandel og bibliotek.

Som selvpubliserer er du også en utgiver

Det er lett å tenke at selvpublisering først og fremst betyr å laste opp en PDF og begynne å selge.

Hvis du skal ut i det norske bokmarkedet, får du også oppgaver og regler som til vanlig håndteres av et forlag.

Bokloven gjelder også for norske utgivere som omfattes av lovens virkeområde. Nye norske bøker som omfattes av loven har blant annet en fastprisperiode på tolv måneder for hvert publiseringsformat.

Det er med andre ord fullt mulig å bli sitt eget forlag. Men da blir ordet «forlag» en arbeidsbeskrivelse, ikke bare noe du skriver på kolofonsiden.

Fordeler med selvpublisering

• Du trenger ikke bli valgt av et forlag.
• Du styrer fremdriften selv.
• Du bestemmer i stor grad over tekst, omslag, pris og lansering.
• Du kan velge fagfolk og leverandører selv.
• Du beholder normalt større kontroll over prosjektet og inntektsstrømmen, avhengig av avtalene du inngår med tjenestene du bruker.
• Nisjebøker kan utgis selv om markedet er for lite til å passe et tradisjonelt forlag.

Ulemper med selvpublisering

• Du finansierer prosjektet selv.
• Du må finne og kvalitetssikre fagfolk selv.
• Du har ansvaret dersom boka ikke selger.
• Distribusjon og salg krever arbeid utover selve skrivingen.
• Det er lett å undervurdere behovet for redaksjonell kvalitetssikring.
• Markedsføring kan bli en betydelig del av jobben.

Hva koster det å gi ut en bok selv?

Det finnes ikke ett nyttig standardsvar.

En enkel e-bok du produserer nesten helt selv kan koste lite. En illustrert hardcover med profesjonell redaktør, språkvask, korrektur, spesialdesignet omslag, stort opplag, lager og markedsføring kan koste svært mye.

De største kostnadene kan ligge i:

• redaktør og manusutvikling
• språkvask og korrektur
• illustrasjon og omslag
• ombrekking og teknisk produksjon
• trykk
• lager og distribusjon
• annonsering og annen markedsføring

Ikke begynn med spørsmålet «Hva koster det å trykke boka?». Trykk er bare én del av en profesjonell bokproduksjon.

Hva er best: forlag, hybrid eller selvpublisering?

Det avhenger først og fremst av hva du ønsker å oppnå.

En roman og en lokalhistorisk bok kan trenge helt forskjellige løsninger

Det er også nyttig å tenke på hvilken bok du faktisk har skrevet.

Har du skrevet en roman og ønsker en langsiktig skjønnlitterær forfatterkarriere, kan det være fornuftig å prøve relevante tradisjonelle forlag grundig før du bestemmer deg for en annen modell.

Har du derimot skrevet en lokalhistorisk bok du vet at et bestemt miljø vil kjøpe, kan selvpublisering være langt mer naturlig. Du kjenner kanskje leserne, kan selge direkte og trenger ikke nødvendigvis et landsdekkende forlag for å nå dem.

En fagperson med et etablert publikum kan på samme måte ha helt andre forutsetninger for å finansiere og selge en egen bok enn en ukjent debutant som håper å nå et bredt skjønnlitterært marked.

Den beste publiseringsmodellen finnes altså ikke løsrevet fra boka.

Et avslag betyr ikke at du bør publisere dagen etter

Selvpublisering gjør det mulig å gå rundt portvakten. Det betyr ikke at portvakten alltid tok feil.

Hvis flere relevante forlag har avslått manuset, kan boka fortsatt være god og vanskelig å plassere. Den kan også trenge mer arbeid.

Før du bruker titusenvis av kroner på en utgivelse, kan en uavhengig manusvurdering eller redaktør være en bedre første investering enn et stort opplag.

Spør gjerne noen som ikke tjener mer penger dersom svaret deres er «Ja, publiser nå».

Les kontrakten før du lar drømmen lese den for deg

Dette gjelder uansett modell.

Et tradisjonelt forlag kan tilby en kontrakt du bør forstå før du signerer. En hybridaktør kan tilby en omfattende avtale om tjenester og rettigheter. En selvpubliseringstjeneste kan ha vilkår for distribusjon, eksklusivitet eller bruk av filer.

Se særlig etter:

• hvilke rettigheter du gir fra deg
• om rettighetene er eksklusive
• hvilke formater og språk avtalen gjelder
• hvilke land eller markeder avtalen dekker
• hvor lenge avtalen varer
• hvordan avtalen kan sies opp
• hva du skal betale
• hvordan inntektene beregnes og utbetales
• hvem som eier produksjonsfiler og omslagsmateriale
• hva som skjer med usolgte bøker

Er avtalen kostbar eller overfører omfattende rettigheter, kan det være vel anvendte penger å få noen med kontraktskompetanse til å lese den før du signerer.

Vær skeptisk til salgsgarantier

Ingen seriøs publiseringsmodell kan garantere at en ukjent bok vil selge godt.

Profesjonell redigering kan gjøre boka bedre. Et godt omslag kan hjelpe. Riktig metadata og distribusjon kan gjøre boka tilgjengelig. Markedsføring kan øke sjansen for at leserne oppdager den.

Ingen av delene skaper automatisk etterspørsel.

Vær derfor forsiktig dersom en aktør bruker store salgsløfter som begrunnelse for at du bør betale en høy pris nå.

Du kan også bygge din egen mellomløsning

Valget står ikke nødvendigvis mellom et stort forlag og å gjøre absolutt alt alene.

En selvpubliserende forfatter kan kjøpe manusvurdering fra én redaktør, språkvask fra en annen, omslag fra en designer og trykk fra en produksjonspartner. Du kan bruke en distributør uten å kjøpe en komplett publiseringspakke.

På den måten kan du bygge ditt eget lille forlag rundt boka og velge hjelp der den faktisk gir verdi.

Det krever mer prosjektledelse. Til gjengjeld vet du nøyaktig hvem du betaler, for hva og hvor mye.

Hva bør en debutant gjøre først?

Hvis målet ditt er å bli utgitt på et tradisjonelt forlag, er det lite å tape på å undersøke den veien ordentlig først.

Gjør manuset så godt som mulig. Finn forlag som faktisk utgir denne typen bok. Følg manusreglene og send profesjonelt.

Er selve romanen fortsatt under arbeid, kan du begynne med guiden til hvordan du skriver en roman fra idé til ferdig manus.

Hvis tradisjonell utgivelse ikke fører frem, eller aldri var målet ditt, kan du vurdere alternativene ut fra økonomi og ambisjoner.

Å få boka trykket er ikke det samme som å få boka lest

Dette er kanskje den viktigste forskjellen å forstå.

Teknisk sett har det blitt stadig enklere å produsere en bok. Du kan få hjelp med redigering, kjøpe omslag, bestille print-on-demand og gjøre boka tilgjengelig for salg uten at et tradisjonelt forlag har valgt prosjektet.

Den vanskelige delen kommer etterpå: å få mennesker som ikke kjenner deg til å oppdage boka, ønske seg den, betale for den og faktisk lese den.

Et tradisjonelt forlag har ikke noen magisk knapp for dette heller. Men de har et eksisterende apparat og investerer egne penger i prosjektet. Ved selvpublisering eller en betalt utgivelsesmodell må du være særlig oppmerksom på hvem som skal gjøre dette arbeidet og hvem som betaler dersom salget uteblir.

Velg publiseringsmodell med åpne øyne

Det er ingenting mindre «ekte» ved å publisere en bok selv dersom det er det du ønsker. Og det er ingenting gammeldags ved å ønske at et forlag skal velge prosjektet og investere i det.

Problemet oppstår først når de forskjellige modellene blandes sammen.

Hvis forlaget betaler, vurderer du en tradisjonell forlagsavtale. Hvis du betaler en aktør for å produsere og publisere boka, vurderer du et tjenestekjøp eller en medfinansiert modell. Hvis du organiserer utgivelsen selv, er du utgiveren.

Alle tre kan føre til en bok.

Men før du velger veien dit, bør du vite hvem som sitter med regningen, rettighetene og jobben når boka kommer ut.

---

Ofte stilte spørsmål om å gi ut bok

Må jeg ha et forlag for å gi ut en bok?

Nei. Du kan selvpublisere og være din egen utgiver. Du kan kjøpe profesjonell hjelp til redigering, design, produksjon og distribusjon uten å ha en tradisjonell forlagsavtale.

Koster det penger å gi ut bok på et vanlig forlag?

I en tradisjonell forlagsmodell er det forlaget som finansierer produksjonen av boka. Forfatteren betaler ikke for å bli antatt. Forfatterens økonomiske vederlag og hvilke rettigheter forlaget får reguleres gjennom forlagsavtalen.

Hva er et hybridforlag?

Begrepet brukes om flere forskjellige modeller, men innebærer vanligvis at forfatteren betaler hele eller deler av kostnadene ved utgivelsen samtidig som en aktør leverer eller organiserer forlagstjenester. Les alltid den konkrete avtalen, siden pris, rettigheter, tjenester og inntektsfordeling varierer.

Er hybridforlag det samme som selvpublisering?

Ikke nødvendigvis, men grensene kan være uklare. Ved ren selvpublisering er forfatteren selv utgiver og kjøper de tjenestene som trengs. I en hybridmodell kan én virksomhet ta en større rolle i utgivelsen samtidig som forfatteren finansierer hele eller deler av den. Det viktigste er hva kontrakten faktisk sier, ikke hvilken merkelapp som brukes.

Kan selvpubliserte bøker selges i bokhandel?

Ja. Selvpubliserende utgivere kan bruke systemer for registrering og distribusjon som gjør boka bestillbar for bokhandlere. Det betyr likevel ikke automatisk at boka blir kjøpt inn og satt fysisk i hyllene.

Trenger en selvpublisert bok ISBN?

Hvis boka skal registreres i Bokbasen, trenger den ISBN. I Norge tildeles ISBN gjennom Nasjonalbiblioteket. Hvilke utgaver og formater som trenger egne numre bør avklares før publisering.

Er selvpublisering enklere enn å bli utgitt på forlag?

Det er enklere i den betydningen at du ikke trenger å bli antatt. Selve utgiverjobben blir derimot din. Du må sørge for kvalitetssikring, produksjon, distribusjon, økonomi og markedsføring selv eller kjøpe hjelp til det.

Bør jeg selvpublisere etter at jeg har fått avslag?

Ikke nødvendigvis med én gang. Et avslag kan skyldes at boka ikke passer forlaget, men manuset kan også ha problemer som bør løses før publisering. Hvis du er usikker, kan en uavhengig manusvurdering eller profesjonell redaktør være et fornuftig steg før du investerer i selve utgivelsen.