Et følgebrev til forlaget trenger ikke være litteraturens svar på en jobbsøknad. Du skal ikke overbevise en redaktør om at du er lidenskapelig, arbeidsom og flink til å samarbeide i team.
Følgebrevet har en enklere oppgave: Det skal fortelle hva du sender inn, gi forlaget noen få nyttige opplysninger om boka og si litt om hvem du er.
Manuset gjør den viktigste jobben. Et godt følgebrev sørger først og fremst for at redaktøren forstår hva slags manus som ligger foran dem, uten å måtte grave etter grunnleggende informasjon.
Kort forklart: Skriv kort hva manuset heter og hva slags bok det er. Beskriv premisset med noen få setninger. Fortell litt om deg selv dersom det er relevant, og ta med opplysninger forlaget faktisk trenger. Ikke bruk følgebrevet til å argumentere for at boka er fantastisk. La manuset forsøke å bevise det.
Må du ha følgebrev når du sender manus til forlag?
Ikke alltid.
Norske forlag har forskjellige rutiner for manusinnsending. Noen ber uttrykkelig om følgebrev. Andre bruker en digital løsning der du fyller inn opplysninger om deg selv og bokprosjektet i egne felt. Hos enkelte er følgebrevet valgfritt.
Derfor kommer den viktigste regelen først: Les forlagets egne retningslinjer før du skriver brevet.
Hvis forlaget ber om bestemte opplysninger, gir du dem disse. Hvis de ikke ber om følgebrev i det hele tatt, trenger du ikke snike inn et firesiders manifest om romanens betydning for norsk åndsliv.
Der du står fritt, holder det vanligvis med en kort presentasjon som gjør innsendingen lett å forstå.
Hva er egentlig poenget med et følgebrev?
Følgebrevet skal gi sammenheng rundt manuset.
Se for deg at en redaktør åpner innsendingen uten å vite noe om boka. Noen enkle spørsmål melder seg raskt:
- Hva heter manuset?
- Er dette en roman, diktsamling, barnebok eller sakprosabok?
- Hva handler prosjektet om?
- Hvem er boka skrevet for?
- Hvem har skrevet den?
- Er det noe ved forfatterens bakgrunn som er relevant for prosjektet?
Et godt følgebrev svarer på de spørsmålene som faktisk er relevante, og stopper omtrent der.
Det skal ikke gjenfortelle hele handlingen. Det skal heller ikke være en bokanmeldelse du har skrevet på forskudd.
Hva bør følgebrevet til forlaget inneholde?
Det finnes ingen universell mal, men noen opplysninger er nyttige i de fleste manusinnsendinger.
Start med hva du sender
Gjør det tydelig med én gang.
Du kan for eksempel skrive:
Jeg sender inn romanmanuset Det siste huset ved fjorden til vurdering. Det er en samtidsroman på omtrent 78 000 ord.
Nå vet mottakeren tittel, sjanger og omtrent hvor omfattende manuskriptet er. Det holder som inngang.
Har du skrevet for barn eller ungdom, er aldersgruppen ofte mer nyttig enn ordantallet:
Jeg sender inn Verdens verste campingtur, en humoristisk barneroman beregnet på lesere fra omtrent 9 til 12 år.
Velg informasjon som hjelper redaktøren å plassere prosjektet. Ikke fyll inn alle data du kjenner om manuskriptet bare fordi de finnes.
Beskriv boka med noen få setninger
Deretter kan du gi en kort beskrivelse av premisset. Målet er at mottakeren raskt forstår hva slags historie eller bokidé dette er.
For en roman kan du gjerne få frem hovedpersonen, situasjonen og den sentrale konflikten:
Mindre nyttig
Romanen handler om familie, kjærlighet, sorg, hemmeligheter og hvordan fortiden former oss som mennesker.
Mer konkret
Etter morens død vender Ingrid tilbake til barndomshjemmet hun forlot som attenåring. Der oppdager hun at søsteren har planlagt å selge huset, og at moren etterlot seg brev som setter familiens versjon av farens forsvinning i et nytt lys.
Det andre eksemplet forteller faktisk hva som skjer. Det første beskriver temaer som kunne passet på en betydelig del av norsk skjønnlitteratur siden omtrent vikingtiden.
Du trenger ikke røpe hele handlingen i følgebrevet. Hvis forlaget ber om et synopsis, er det synopsisets jobb å vise historiens utvikling og avslutning. Du kan lese mer i guiden til hvordan du skriver synopsis.
Fortell hvem boka er skrevet for når det er relevant
Målgruppe er særlig viktig for sakprosa, fagbøker og bøker for barn og unge.
«Alle» er sjelden et nyttig svar.
Hvis du har skrevet en sakprosabok om hagearbeid på små balkonger, kan målgruppen for eksempel være mennesker som ønsker å dyrke grønnsaker og urter uten egen hage. Har du skrevet en lettlest spenningsbok for barn, bør du kunne si noe om omtrent hvilken alder eller type leser teksten er laget for.
For en roman for voksne trenger du ikke konstruere en markedsanalyse av «urbane kvinner mellom 34 og 51 år som eier minst én ullgenser». Sjanger og en tydelig beskrivelse av boka er ofte mer opplysende.
Skriv litt om deg selv
«Fortell litt om deg selv» kan være den delen av følgebrevet som plutselig får en person som har skrevet 80 000 ord til å stirre tomt på skjermen.
Det trenger ikke være vanskelig.
Oppgi navnet ditt og noen få opplysninger som er relevante for prosjektet eller forfatterskapet. Det kan være tidligere utgivelser, skriveerfaring, faglig bakgrunn eller erfaring fra feltet boka handler om.
Har du aldri utgitt noe før, kan du ganske enkelt si det:
Jeg heter Nora Hansen, bor i Trondheim og arbeider som fysioterapeut. Dette er mitt første romanmanus.
Det er ingenting galt med å være debutant. Du trenger ikke skape en litterær CV av skoleavisen i 1998, tre blogginnlegg og et rosende julekort fra norsklæreren.
Hvor viktig er forfatterens bakgrunn?
Det avhenger av boka.
I skjønnlitteratur er det først og fremst manuset som skal vise om du kan skrive romanen. Du trenger ikke ha jobbet som etterforsker for å skrive krim eller ha vært middelalderkonge for å skrive historisk fiksjon.
I sakprosa kan bakgrunnen din være langt viktigere. Hvis boka skal lære leseren om privatøkonomi, fugleliv, psykologi, annen verdenskrig eller avansert treskjæring, vil forlaget naturlig nok være interessert i hvorfor du har forutsetninger for å skrive troverdig om emnet.
Skjønnlitteratur
Hold presentasjonen av deg selv kort hvis du ikke har tidligere utgivelser eller annen erfaring som er relevant. Manuset er hovedsaken.
Sakprosa
Forklar hvorfor du kan skrive akkurat denne boka. Relevant utdanning, yrkeserfaring, forskning, praktisk erfaring eller annen faglig bakgrunn kan være sentralt.
Følgebrev, pitch, synopsis og prosjektbeskrivelse er ikke det samme
Flere begreper dukker opp når manus skal sendes til forlag, og de brukes ikke alltid helt likt. Det viktigste er å forstå hvilken jobb hvert dokument skal gjøre.
| Tekst | Hovedoppgave | Typisk innhold |
|---|---|---|
| Følgebrev | Presentere innsendingen | Kort om manuset, prosjektet og forfatteren |
| Pitch | Gjøre bokideen raskt forståelig | Premiss, hovedperson, konflikt eller sentral idé |
| Synopsis | Vise hvordan historien faktisk utvikler seg | Handlingen fra begynnelse til slutt, inkludert viktige vendepunkter og avslutningen |
| Prosjektbeskrivelse | Gi et bredere bilde av et planlagt bokprosjekt | Tema, målgruppe, struktur, omfang, forfatterbakgrunn og eventuelt fremdrift |
Et følgebrev kan inneholde en kort pitch, men det skal normalt ikke romme et helt synopsis eller en omfattende prosjektbeskrivelse hvis forlaget ber om disse separat.
Eksempel på følgebrev til forlag
Her er et eksempel på hvordan et enkelt følgebrev for en roman kan se ut:
Hei,
Jeg sender inn romanmanuset Det siste huset ved fjorden til vurdering. Det er en samtidsroman på omtrent 78 000 ord.
Etter morens død vender Ingrid tilbake til barndomshjemmet hun forlot som attenåring. Søsteren vil selge huset så raskt som mulig, men blant morens eiendeler finner Ingrid en samling brev som setter familiens historie i et nytt lys. Mens de to søstrene rydder huset, blir de tvunget til å forholde seg til det de husker forskjellig, og til spørsmålet ingen av dem har ønsket å stille om farens forsvinning.
Jeg heter Nora Hansen, bor i Trondheim og arbeider som fysioterapeut. Jeg har skrevet noveller i flere år, men dette er mitt første romanmanus.
Manuset ligger vedlagt i sin helhet.
Vennlig hilsen
Nora Hansen
Telefon: 000 00 000
E-post: nora@eksempel.no
Brevet er ikke spektakulært. Det er meningen.
Redaktøren får vite hva slags manus dette er, omtrent hvor langt det er, hva den sentrale situasjonen er, hvem forfatteren er og hva som er sendt inn. Resten ligger i romanen.
Et eksempel for sakprosa
Sakprosa krever ofte litt annen informasjon fordi forlagets vurdering også kan handle om forfatterens kompetanse, målgruppen og selve bokideen.
Hei,
Jeg ønsker å presentere bokprosjektet Grønt på tre kvadrat, en praktisk sakprosabok om dyrking av grønnsaker, urter og bær på små balkonger.
Boka er skrevet for lesere som ønsker å dyrke spiselig, men som har liten plass og begrenset erfaring. Den kombinerer konkrete dyrkingsplaner gjennom sesongen med råd om plantevalg, jord, beholdere og vanlige problemer på balkong.
Jeg er utdannet gartner og har de siste åtte årene arbeidet med urbant hagebruk. Jeg holder også kurs i balkongdyrking og skriver jevnlig om temaet.
Vedlagt følger prosjektbeskrivelse, foreløpig innholdsfortegnelse og to prøvekapitler.
Vennlig hilsen
Emil Berg
Telefon: 000 00 000
E-post: emil@eksempel.no
Her får bakgrunnen større plass fordi den forklarer hvorfor forfatteren har noe å bidra med på akkurat dette området.
Hva bør du ikke skrive i følgebrevet?
Et følgebrev blir sjelden bedre av at det blir mer høyspent. Noen formuleringer er det som regel tryggest å spare.
Ikke fortell forlaget at boka garantert blir en bestselger
Du kan være svært fornøyd med manuset uten å spå salgstallene.
Formuleringer som «denne boka kommer til å selge i hundretusener» eller «dette er den neste store norske romanen» er påstander du ikke har mulighet til å vite om er riktige.
Beskriv boka. Ikke anmeld den.
Ikke forklar hvor mye venner og familie elsker manuset
Det er hyggelig at broren din leste boka på én helg. Det er bare ikke særlig nyttig informasjon for forlaget.
Har manuset vunnet en relevant konkurranse, fått et stipend eller vært gjennom et seriøst utviklingsprogram, kan det være verdt å nevne. Generell ros fra mennesker du kjenner trenger ikke være med.
Ikke skriv hele livshistorien din
Personlig bakgrunn kan være relevant. En full kronologisk biografi er det sjelden.
Hvis erfaringene dine er direkte knyttet til boka, forteller du kort om det. Hvis ikke kan et par setninger være mer enn nok.
Ikke unnskyld manuset før noen har lest det
Unngå åpninger som:
- «Jeg vet ikke om dette er godt nok, men …»
- «Dere får sikkert mye bedre manus enn dette …»
- «Jeg har aldri vært spesielt flink i norsk …»
Du trenger ikke hevde at du er et litterært geni. Du trenger heller ikke argumentere mot deg selv.
Ikke forklar hvordan boka skal markedsføres hvis ingen har bedt om det
Har du en stor relevant plattform eller et publikum som faktisk kan være interessant for en sakprosabok, kan det være verdt å nevne. Men en detaljert plan for bokturné, filmatisering og internasjonale rettigheter er litt tidlig før forlaget har bestemt seg for om de liker første kapittel.
Hvor langt bør følgebrevet være?
Det finnes ingen fast lengde som gjelder alle forlag.
Hvis forlaget har gitt konkrete instrukser, følger du dem. Hvis ikke, er poenget å være kort nok til at mottakeren raskt får oversikt. For mange skjønnlitterære manus holder noen få avsnitt fint.
Et følgebrev blir ikke mer profesjonelt av å fylle en hel side dersom du var ferdig etter fire avsnitt.
Sakprosaprosjekter kan kreve mer informasjon, men da er det ofte bedre å legge detaljene i en egen prosjektbeskrivelse enn å gjøre følgebrevet stadig lengre.
Skal følgebrevet stå i e-posten eller være et eget dokument?
Igjen avhenger dette av hvordan forlaget ønsker innsendingen.
Hvis manuset sendes på e-post og forlaget ikke sier noe annet, kan en kort presentasjon ofte fungere naturlig som selve e-postteksten. Andre forlag ønsker at opplysningene skal ligge i dokumentet sammen med manuset, eller at de fylles inn i en manusportal.
Ikke lag et ekstra vedlegg bare fordi du føler at en høytidelig fil med navnet Følgebrev.pdf ser mer forfatteraktig ut. Følg den praktiske løsningen forlaget ber om.
Bør du tilpasse følgebrevet til hvert forlag?
De grunnleggende opplysningene om boka endrer seg selvfølgelig ikke. Romanen blir ikke plutselig en psykologisk thriller hos ett forlag og en varm generasjonsroman hos det neste bare fordi du ønsker å virke fleksibel.
Men innsendingen bør tilpasses kravene til mottakeren.
Ett forlag kan ønske en kort beskrivelse av manuset. Et annet ber om informasjon om målgruppen. Et tredje bruker egne felt til dette. Det er disse forskjellene du skal tilpasse deg.
Det viktigste er ikke å skrive en personlig kjærlighetserklæring til hvert forlag. Det er å vise at du har lest instruksjonene.
Må du forklare hvorfor du valgte akkurat dette forlaget?
Bare hvis det faktisk tilfører noe.
Har forlaget en tydelig profil som passer prosjektet svært godt, kan én konkret setning være naturlig. Men du trenger ikke skrive at du «alltid har drømt om å bli utgitt på akkurat dette fantastiske forlaget».
Redaktører vet at forfattere ønsker å bli utgitt. Det kommer sjelden som en overraskelse.
Unngå også smiger som bare viser at du har lest forlagets forside. En konkret og ryddig innsending virker mer profesjonell enn en innledning om at forlaget «representerer det ypperste i norsk litterær tradisjon».
Hva hvis du ikke har noe å skrive om deg selv?
Da skriver du mindre.
Du trenger ikke være journalist, litteraturviter, tekstforfatter eller tidligere vinner av en skrivekonkurranse for å sende inn en roman.
Et helt greit avsnitt kan være:
Jeg heter Amir Nilsen, er 32 år og bor i Tromsø. Dette er mitt første bokmanus.
Ferdig.
Det er bedre enn å blåse opp tilfeldige opplysninger for å få presentasjonen til å se mer imponerende ut.
Sjekkliste for følgebrevet
- Har du lest forlagets egne krav?
- Er tittelen på manuset tydelig?
- Har du oppgitt boktype eller sjanger der det er nyttig?
- Forstår mottakeren raskt hva boka handler om?
- Har du oppgitt målgruppe hvis den er viktig for prosjektet?
- Har du skrevet kort og relevant om deg selv?
- Er eventuell faglig bakgrunn med hvis du skriver sakprosa?
- Har du unngått salgstale, unnskyldninger og lange personlige utredninger?
- Er kontaktinformasjonen riktig?
- Har du lagt ved eller lastet opp det forlaget faktisk ber om?
Følgebrevet skal åpne døra, ikke bære hele boka
Det er lett å bruke uforholdsmessig mye tid på følgebrevet fordi det er den siste teksten du skriver før manuset forlater maskinen din.
Men brevet trenger ikke være genialt. Det trenger å være klart.
Fortell hva du sender. Gjør bokideen forståelig. Gi relevant informasjon om deg selv. Følg forlagets instrukser.
Så lar du manuset ta over.
Ofte stilte spørsmål om følgebrev til forlag
Er følgebrev obligatorisk når jeg sender manus?
Nei. Kravene varierer mellom forlag. Noen ber uttrykkelig om følgebrev, andre samler de samme opplysningene i et digitalt skjema, og enkelte omtaler følgebrevet som valgfritt. Følg alltid instruksjonene til forlaget du sender til.
Hvor langt bør et følgebrev til forlag være?
Det finnes ingen fast lengde. Hvis forlaget ikke oppgir noe annet, er noen få konsise avsnitt ofte nok for et skjønnlitterært manus. Mer omfattende informasjon om et sakprosaprosjekt kan heller legges i en prosjektbeskrivelse dersom forlaget ønsker det.
Skal jeg røpe slutten på boka i følgebrevet?
Vanligvis ikke. Følgebrevet kan gi en kort beskrivelse av premisset. Hvis forlaget ber om synopsis, skal synopsis derimot normalt forklare hele hovedhandlingen, også hvordan historien ender.
Bør jeg nevne at dette er mitt første manus?
Det kan du gjerne. Det er ikke nødvendig å skjule at du er debutant. Har du ingen tidligere utgivelser eller relevant skriveerfaring, holder det å presentere deg kort.
Skal jeg skrive følgebrevet direkte i e-posten?
Det avhenger av forlagets løsning. Hos noen kan en kort presentasjon stå i e-posten, mens andre ønsker informasjonen i et dokument eller egne felt i en manusportal. Følg den oppgitte innsendingmetoden.
Bør jeg nevne andre forfattere boka ligner på?
Bare dersom det hjelper med å plassere prosjektet og opplysningen faktisk er nyttig. Du trenger ikke konstruere sammenligninger med kjente bestselgere for å få manuset til å virke mer attraktivt. Hvis forlaget uttrykkelig ber om sammenlignbare bøker, bør du naturligvis svare på det.