FlytendeLemur
1 min lesetid
Hun hadde sluttet å vente.
Det var enklere sånn. Ingen blikk på telefonen hver gang den vibrerte. Ingen små beregninger av hvor lenge det var siden sist. Ingen grunn til å la ytterlyset stå på.
Den kvelden slukket hun det før hun gikk og la seg.
Så våknet hun av at det banket på døra.
Ikke hardt. Bare tre forsiktige slag.
Hun ble liggende helt stille.
Tre nye.
Da hun kom ned trappa, så hun en skygge gjennom glasset i døra. En person med hendene dypt i lommene, våt etter regnet.
Hun åpnet ikke med en gang.
«Hei», sa stemmen på den andre siden.
Hun kjente den igjen.
Det var bare ett ord. Altfor lite til å rette opp noe som helst.
Likevel strakte hun hånden mot låsen.
Tilbakemeldinger
Hva er det hun håper på? At han endelig kommer hjem til henne fordi forholdet er verdt å redde? Eller er hun redd for at han skal være skadet, og så får hun et håp om at han endelig trygg? Kan du kanskje konkretisere håpet litt mer?
Logg inn eller bli Skriver for å delta i samtalen.