Et døgn av mitt liv

Skriver 148 · 24. september 2026 · 1 min lesetid

Dikt Døden Sorg

Ett døgn av mitt liv går minutt for minutt.
Det siste så underlig sort.
Det «noe» som startet har brått fått en slutt,
Tross mye som burde vært gjort.

Det ender i morgen som startet i dag
det døgnet som endrer på alt.
I går var i går og til noens behag,
men borte for godt, de som falt.

Det skriker i hodet, og hjertet har ve
Det spørres og ventes på svar.
De øyne som lengtet, som ønsket å se
en lindring rettferdig og klar.

Begynnelsen starter, men ender til slutt
I mellom er tiden vi fikk
Og hjertet som lider, det slår jevnt og trutt
men kun noen korte minutt.

Så ta da de hender og før de helt fram
til stedet de evig skal bo
Ved livsstart vi teller om fingre er fem,
Og hendene bør være to.

Nå avsluttes døgnet, minutt for minutt
Det siste så underlig sart.
Mens hendene de som var fulle av krutt
De bliver til jord nokså snart.