I en verden som aldri har vært mer tilkoblet, er paradokset slående: Ensomhet har blitt en av vår tids største folkehelseutfordringer. Hvordan kan vi føle oss så alene i en tid der vi kan nå hvem som helst, hvor som…
Innledning Vi lever i en verden som aldri før har vært mer tilkoblet. Teknologi og digitalisering har forvandlet hvordan vi kommuniserer, arbeider og lever. Men med denne utviklingen følger også utfordringer som truer både individet og samfunnet som helhet. Har…
Scene 1: Parken, en stjerneklar natt (Luna og Elias sitter på en gammel trebenk. Luna ser opp mot stjernene, mens Elias fikler med et lite smykkeskrin i hendene.) LUNA: (ser oppover) Tenk, Elias… Stjernene vi ser på nå, har kanskje…
Det var en gang et lite kongerike hvor alt var som det skulle være – helt til det ikke var det lenger. En dag bestemte kong Ludvig, en ellers rolig og fornuftig mann, seg for å erklære seg selv som…
En veldig liten ape fra Lia, fikk en ballong i Sofia. Den fløy himmelens vei, og han ropte: «Hei, hei!» Nå venter han fortsatt på tia.
Hjertet stormer vilt, tanker løper uten ro – skygger hvisker kaldt.
Hanna satt på trappen foran det lille huset og stirret ut på den tomme gaten. Det var senhøst, og luften bar med seg en blanding av fuktig jord og visne blader. Byen hadde aldri føltes mer øde, som om tiden…
I nattens stillhet, der stjerner bor, veves drømmer i skjulte spor. Et kongerike uten grenser satt, der tanker flyr som frihets katt. En verden skapt av sinnets ro, der regnbuer danser i himmelens bro. Hvor havet hvisker om steder fjern,…
En berøring, som ild mot hud, et pust som brenner stille brud. Ditt blikk en storm, en flamme så klar, hvor alt jeg er, og alt vi var. Fingre som søker, finner sitt sted, en hemmelig sti, en dypere fred.…
En stille bønn, en hvisken nær, et håp som aldri visner her. Gjennom mørke, gjennom tidens vei, troen leder, og lyset er med deg. En himmel åpner seg, vid og klar, løfter sjeler fra der de var. I hvert et…
En blek sol som kysser horisontens rand, en varm bris som hviler mot min hånd. Latter som ruller som bølger mot land, glede som fyller alt – jeg forstår, jeg kan. En fugl som synger i morgenens lys, en dans…
Regnet trommet mot taket som en stille klagesang. Jeg satt ved kjøkkenbordet, fingrene mine strøk langs kanten av koppen jeg aldri klarte å fylle lenger. Lukten av kaffe hadde mistet meningen uten deg. Alt hadde mistet meningen uten deg. Døren…
