Vinden strøyk kjærlig over kinnet ditt mens den samtidig tørket tåren på ditt kinn. I det du gikk ut døren for å skape din egen fremtid. Du hadde ikke trua, men du hadde fortsatt håpet. Den lille flammen inni hjertet som klamret seg fast som en en edderkopp i sitt nett når vinden tar tak.
Det slokner aldri dette brennende ønske om å utrette noe, og å føle seg tilfreds med livet og være fornøyd. Det var ikke du som valgte dette livet, det var noen andre som ville ha deg. De hadde ett felles ønske som gikk i oppfyllelse om å få akkurat deg.Så hva er da ønskene for denne for dette livet vi lever ?
Kanskje kunne mennesker kunne vært litt mer forståelsesfulle, takknemlige og sette oss inn i andres sko før vi dømmer. Fordi det kunne vært deg som sitter uten et nett en stormfull natt.
Tilbakemeldinger
Har du lest teksten? Du kan være den første som forteller hva du la merke til.
Logg inn eller bli Skriver for å delta i samtalen.