Jeg gikk en tur i går uten å bestemme hvor jeg skulle.
Det gjør jeg nesten aldri. Vanligvis skal jeg et sted, eller så har jeg i det minste en runde i hodet før jeg går hjemmefra.
Denne gangen tok jeg bare til venstre der jeg vanligvis går til høyre.
Det var ikke akkurat en oppdagelsesreise. Jeg fant et boligfelt, en lekeplass og en ganske stygg garasje. Litt lenger borte gikk en smal sti inn mellom noen trær, og siden jeg først hadde bestemt meg for ikke å ha noen plan, fulgte jeg den.
Etter kanskje ti minutter kom jeg til et lite vann jeg ikke visste lå der.
Det var ingen mennesker. Bare et par ender og en benk som hadde sett bedre dager.
Jeg satt der en stund.
Det slo meg at jeg sannsynligvis har gått forbi den stien hundre ganger.
Det finnes tydeligvis steder ganske nær meg som jeg ennå ikke har sett.
Jeg liker den tanken.

Tilbakemeldinger
Har du lest teksten? Du kan være den første som forteller hva du la merke til.
Logg inn eller bli Skriver for å delta i samtalen.